- Hva er Third Culture Kids? - 02.11.2006
- Der religionen skiller bygda - 19.10.2006
- Urbane samer i indiske sarier - 21.09.2006
Det er vanskelig å forhindre naturkatastrofer. Dette kunne vi ofte lese etter tsunamien i Sørøst-Asia og orkanen Katrina i USA. Men i virkeligheten er slike katastrofer menneskeskapt. Det er både geografer og antropologer enige om.
Det er selvfølgelig lite en kan gjøre når et jordskjelv ryster Pakistan eller en orkan raserer Finnmarkskysten. Naturen gjør som den vil. Det fins ingen av-knapp. Men om naturens luner blir til en katastrofe eller ikke, henger sammen med stedets kultur, tradisjoner og samfunnsforhold.
Etter jordskjelvet i Lisboa i 1755 lurte filosofen Jean-Jaques Rousseau på om ikke omfanget av katastrofen skyldtes at menneskene hadde bosatt seg i byer og store hus altfor tett innpå hverandre, fremfor spredt i små hus på landsbygda. En annen samfunnsform hadde kanskje vært mindre sårbar.
“Å bygge en by som New Orleans under havoverflaten i et kjent orkantruet område var en menneskelig avgjørelse som førte til en katastrofe”, sier en av de ledende katastrofeforskere, antropologen Anthony Oliver-Smith 250 år senere.
Har ikke menneskene lært av historien, kan vi lure på. Vitenskapsfolk har lenge ignorert slike samfunnsmessige årsaker til katastrofer. Det er ikke før på 80-tallet at katastrofeforskning er blitt et område der humangeografer, sosiologer og antropologer spiller en minst like stor rolle som geologer og meteorologer.
– Om en hendelse utvikler seg til en katastrofe, henger sammen med hvor godt eller dårlig et samfunn et tilpasset til omgivelsene, skriver Oliver-Smith i boka “Catastrophe and Culture”. Der viser Michael Moseley hvordan urbefolkningene i Andene i løpet av tida har utviklet praksiser for å håndtere naturkreftene. Nomader i Sahara tilpasset seg til periodiske tørkeperioder ved å inngå allianser med andre etniske grupper og ved å flytte regelmessig til et nytt sted. Flere og flere forskere peker derfor på at lokalkunnskap bør spille en større rolle i forebygging av katastrofer.
Men det blir gjort i altfor liten grad. Mange av de tradisjonelle tilpasningsstrategiene er i moderne tid blitt forstyrret på grunn av statlig byråkrati, nasjonale grenser og andre ytre faktorer.
Flom, tørke og hungersnød er eksempler på katastrofer forårsaket av dårlig ressursforvaltning – og politikk. Det er faktisk ofte politiske avgjørelser som gjør en oversvømmelse til en katastrofe. Dette viser flere studier. Antropologen Judy Whitefield sammenlignet fjorårets flomkatastrofer i Mumbai og i New Orleans. Hun fant mange likhetstrekk: Begge byene er preget av en neoliberalistisk politikk: Staten overlater mange samfunnsoppgaver til private organisasjoner og har forsømt å investere langsiktig i forebyggende tiltak.
En katastrofe er altså ikke en hendelse som kommer ut av det blå, men en prosess som har begynt for lenge siden – og vedvarer lenge etter selve hendelsen. Geograf Neil Smith undersøkte jordskjelvet i Guatemala som i 1976 krevde
23 000 ofre og gjorde mer enn en million mennesker hjemløse. Han betegner jordskjelvet som klasseskjelv (“classquake”).
Det var ikke selve jordskjelvet som var den sanne katastrofen, men hendelsene etterpå: Guatemala fikk store mengder internasjonal nødhjelp, men den kom ikke dem tilgode som var mest rammet – de fattige bøndene. Noe lignende skjedde etter Katrina- og tsunamikatastrofen. I New Orleans fikk huseiere og forretningsfolk hjelp fra militæret til å komme seg ut av byen mens de fattige ble igjen. Fiskerne i Sørøst-Asia kaller gjenoppbyggingen for en ny tsunami: Myndighetene konsentrerer gjenoppbygningsarbeidet på kystområdene der rike turister ferdes.
– Om du overlever en katastrofe eller ikke, har mye med din etnisitet og klassebakgrunn å gjøre, konkluderer geografen.
Det vil komme flere katastrofer som er en konsekvens av dårlig naturforvaltning, spår Anthony Oliver Smith:
– Overalt i verden er vi blitt mer sårbare på grunn av økende bygging av storbyer i kystområdene. I en kombinasjon med et stigende havnivå og økende antall av stormer på grunn av global oppvarming er dette oppskriften til framtidige katastrofer, sier han.
Disse katastrofene tvinger flere og flere mennesker til å forlate hjemmet sitt. FN anslår antallet på miljøflyktninger til å være rundt 50 millioner. Flere flykter på grunn av miljøkatastrofer enn på grunn av krig. Men disse miljøflyktningene får forholdsvis lite hjelp og blir ikke engang offisielt anerkjent som flyktninger. Det skyldes ifølge Anthony Oliver-Smith at forsatt mange tror at det fins noe som heter naturkatastrofer.
Les mer om katastrofer på http://understandingkatrina.ssrc.org/
