- Sharam Alghasi - 19.10.2006
- Marco Mota Da Veiga - 06.09.2006
- Olta William Anoumou - 25.08.2006
Anja Bredal (43) er forsker og sosiolog. Hun er nå aktuell med boken “Vi e jo en familie” som tar for seg temaet tvangsekteskap og arrangerte ekteskap.
Hva er hovedbudskapet i boken? Ikke bagatelliser frivilligheten i arrangerte ekteskap og ikke bagatelliser tvangen. Begge deler er farlige forenklinger som vi snart må kvitte oss med.
Hva kan du si om forskjellen på arrangerte ekteskap og tvangsekteskap? Alle tvangsekteskap er arrangerte, men slett ikke alle arrangerte ekteskap er inngått ved tvang. Ellers er jeg enig med dem som mener det viktigste er å skille mellom frivillige og ufrivillige ekteskap. Problemet er at noen av de som hevder dette, ikke vil anerkjenne at flere norske ungdommer har tatt en aktiv og reflektert beslutning om at deres partnervalg er et familieanliggende. De anerkjenner ikke at retten til å gifte seg med den man vil, også omfatter retten til å gifte seg arrangert. På den andre side er jeg kritisk til de som definerer tvang snevert. Til dem vil jeg si at psykisk vold og emosjonell utpressing er vel så alvorlig som fysisk makt. Og jo yngre den unge er, jo større grunn er det til å problematisere hans eller hennes samtykke.
Hvilke fordommer har vi ang. arrangerte ekteskap, og kan du avkrefte dem? Det kommer litt an på hvem “vi” er. En utbredt fordom blant etniske norskinger, er at norsk ungdom som har foreldre fra andre land, innerst inne vil gifte seg på samme måte som andre norskinger – altså finne en partner på egenhånd. En annen fordom er at ingen etnisk norske foreldre “blander seg borti” barnas partnervalg. Noen av de som har muslimsk kjæreste vet at det ikke alltid stemmer. Blant etniske minoriteter er det også fordommer. Én er at tvang er et tragisk, men sjelden avvik i arrangerte ekteskap.
Er det noen hendelser i ditt liv som har gjort mest inntrykk på deg? På en reise til India og Nepal da jeg var 21 år, skjønte jeg at Norge er et lite land i verden. Denne og andre reiser gjorde begrepet “hvite privilegier” til noe konkret, og til noe som angikk meg. Siden har jeg som forsker fått mange sterke historier om hvordan koblingen “rase” og makt virker her hjemme. Noe av det som har gjort mest inntrykk er fortvilelsen over å ikke bli sett på som menneske i all sin kompleksitet – men behandlet som endimensjonalt offer, eller overgriper.
Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du endret på? Først ville jeg avvist forslaget om 21 – 24 års aldersgrense og tilknytningskrav ved familiegjenforening. Så ville jeg sikret krisesentrene en stor fast post på statsbudsjettet, og varig finansiering for alle tiltak som hjelper unge til stå imot ufrivillige ekteskap. Det inkluderer tiltak som hjelper foreldrene med å akseptere de unges beslutninger – da blir det også lettere for den unge.
