- Prikk på rullebladet hva er det? - 25.08.2006
- Barnets rett til å bli hørt - 31.07.2006
- Hva er konfliktrådet? - 28.06.2006
Paragraf 8 i kredittkjøpsloven gjør det mulig å fremme pengekrav mot kredittyter hvis du har kjøpt en mangelfull vare eller tjeneste på kreditt (lån gjennom f. eks. kredittkort). Men for at du skal kunne rette et krav til kredittyter etter kredittkjøpsloven § 8, må du ha handlet på kreditt, det må foreligge en feil eller mangel ved varen eller tjenesten som du har kjøpt og du må ha forsøkt å løse saken hos selger først. Er disse fire momentene oppfylt kan du klage til kredittyter.
1. Du må ha handlet på kreditt
Rent praktisk vil det si at du ikke bruker av dine egne, oppsparte midler, men kjøper for lånte penger. Det er tilfellet når du handler med kredittkort. Kredittkort er et kort som ikke er knyttet opp til noen konto, men hvor du har en forhåndsinnvilget kredittramme du kan benytte. Du får jevnlig tilsendt faktura, hvor du kan velge om du vil betale hele beløpet, eller om du bare vil betale det i flere porsjoner. I sistnevnte tilfelle vil du betale renter på det utestående beløpet. I Norge er det som regel et kort du har fått gjennom en avtale med en bank eller finansinstitusjon, og som er tilknyttet et internasjonalt betalingsnettverk, som for eksempel Mastercard.Det er viktig å understreke at dersom du for eksempel tar opp et forbrukslån, og bruker av disse pengene til å kjøpe varer eller tjenester med kontanter eller fra lønnskontoen din, er det ikke et kredittkjøp, og du har dermed ingen krav i henhold til kredittkjøpsloven § 8. Men dersom selger ved kjøpet formidler et lån fra en tredjemann til dekning av kjøpesummen, vil det være et kredittkjøp.
2. Det må foreligge en feil/mangel ved varen/tjenesten du har kjøpt
Du må ha en reell grunn for å kunne klage. Dette kan være kontraktsrettslige feil mellom deg og selger, som for eksempel at varen/tjenesten er forsinket, at den ikke blir levert eller at den har mangler. Det kan også være en feil ved innholdet i avtalen eller ved måten avtalen kom i stand på, slik at avtalen må anses som ugyldig. Et annet eksempel er dersom selgeren ikke lar deg benytte deg av angreretten din, som gjelder blant annet ved kjøp på internett. Dersom selger skulle blir slått konkurs slik at han ikke er i stand til å betale tilbake det han skylder, kommer også bestemmelsen i kredittkjøpsloven til anvendelse.
3. Du må ha forsøkt å løse saken hos selger først
Du må først rette kravet ditt mot selger eller tjenesteyter. Dette må skje innenfor vanlige reklamasjonsfrister. Forbrukerrådet anbefaler å reklamere skriftlig så snart som mulig etter at du oppdaget årsaken til klagen. Ved kjøp av ting er det alltid tilstrekkelig å reklamere innen to måneder, jfr forbrukerkjøpsloven. Vi anbefaler at man du i klagen til selger gjør oppmerksom på at du vil vurdere sak mot kredittyter dersom selger ikke gjør opp. Dette vil legge press på selgerne til å følge regelverket. Kommer du ingen vei i forhold til selger, for eksempel at han ikke svarer, nekter å godta din reklamasjon eller at han rett og slett er gått konkurs, kan du rette det samme kravet overfor kredittyter.
4. Rette en klage til kredittyter
Dersom selger ikke svarer eller svarer negativt, kan du som kjøper rette krav mot kredittyter. Du må reklamere til kredittyter så snart som mulig etter at du ble klar over at forholdet ikke vil bli ordnet av selger. Det er praktiske grunner til at lovgiver har bestemt at kjøper først skal forsøke å ordne opp med selger, før krav rettes mot kredittyter. Kravet ditt overfor kredittyter må være sammenfallende med kravet du har overfor selger, og kan kun være pengekrav. Kredittyters ansvar er beløpsmessig oppad begrenset til kjøpesummen. Du bør klage skriftlig, og legge ved nødvendig dokumentasjon, for eksempel kopier av kvitteringer og tidligere korrespondanse med selger.
Hvem er ansvarlig?
Kredittyter er ansvarlig og skal motta klagen. Kredittyteren er den bank eller finansinstitusjon som har innrømmet deg kreditt. Rent praktisk vil kredittyter som regel være det selskap som har utstedt kredittkortet. Det står vanligvis på selve kortet hvem som har utstedet kortet og er kredittyter. Har du for eksempel et Nordea Mastercard, er Nordea kredittyter. Har du et Dinerskort eller et Eurocard er Europay kredittyter.
VISA og Mastercard er eksempler på globale betalingsnettverk som fasiliterer kjøp på tvers av landegrenser, på Internett osv. De er bindeleddet mellom brukerstedet (den du kjøper varen eller tjenesten fra) og banken eller finansieringsinstitusjonen som du har inngått en avtale om kort med. Maestro og Cirrus er andre betalingsnettverk, begge er kun knyttet opp til debetkort. I Norge er de aller fleste VISA-kort debetkort.
