- På bortebane - 02.11.2006
- Afghanere i Norge - 02.11.2006
- Redsel blant afghanerne må ta slutt - 19.10.2006
På forsiden til utrop årgang 3 nr. 3 var det bilde av to jenter og overskriften “Ikke norsk nok?”. Artikkelen på s. 4 i avisen handlet om at jentene hadde blitt “tvunget” til å ha norsk som andrespråk (NOA). Kelechi Uwalaka skal ut fra en stil i 4. klasse ha blitt satt til å ha NOA. Hun føler seg diskriminert fordi hun er født og oppvokst i Norge.
“Fjæra som ble til fem høns” er et passende uttrykk for denne saken. NOA har av en eller annen grunn alltid vært et fag som har blitt sett på som annenrangs. Det har blitt bedre i det siste, men når en sånn sak får så stor oppmerksomhet, er det noe faget ikke fortjener. Finner man noe negativt, står det side opp og side ned om det. Hva med all den positive erfaringen med NOA?
NOA er et godt alternativ for de som ikke behersker språket på det nivået det kreves av dem for at de skal kunne ha utbytte av norsktimen. Man kan skreddersy en norskundervisning som fokuserer på å styrke elevens svake språklige sider, slik at vedkommende kan få med seg innholdet i norsktimene. Hvem som havner i NOA-klasse og hvem som ikke gjør det har ingenting med hvor “norsk” vedkommende av utenlandsk opprinnelse har blitt å gjøre. Om Kelechi Uwalaka er født i Norge, så er det ikke ensbetydende med at hun kan den norsken som trengs for at hun skal kunne ha utbytte av norsktimene.
Uansett er det ingen som skal tvinge noen til å få NOA-undervisning. Det er en slik oppfatning man får når man leser skrekkscenario som det i utrop. NOA burde heller respekteres og verdsettes for det det er ment som, og lærere bør anbefale NOA til elever om burde få NOA-undervisning. Slike anbefalinger bør i første rekke være basert på språklige tester. I tillegg må eleven selv og foreldrene ha et ord med i laget, slik at det hele blir en saklig kollektiv vurdering.
Som en følge av Oslos avskaffelse av læreplaner i NOA, vil paradoksalt nok NOA bli et viktigere fag i fremtiden. Det er ikke uten grunn at det nå er satt i gang en storstilt kompetanseheving av norsklæreres NOA-kompetanse. Alle de som driver med dette til daglig vet at NOA-elever ikke uten videre kan settes til å ha “vanlig” norsk. Det blir enda viktigere med testing begge veier, fra norsk til NOA og fra NOA til norsk. Vi må samtidig bli flinkere til å fokusere på de positive aspektene ved NOA; for eksempel er NOA-undervisning i sterk harmoni med tilpasset opplæring.
Hvis noen blir medisinsk feilbehandlet, skal vi legge ned legeyrket? Det er sånne slutninger på feil premisser artikler som den jeg leste i utrop gjerne trekker.
