- Når ulike kulturer møtes - 05.10.2006
- Når vann koster penger - 02.06.2006
- Dårlig tannhelse blant barn med ikke-vestlig bakgrunn - 19.04.2006
Undersøkelsen ble laget i regi av Prosjektforum ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet i Oslo, og viser at det er stor interesse for bedre tannhelse, men at informasjon og kunnskap om hvordan svikter.
Årsaken til mangelfull informasjon ligger ikke bare i kulturforskjeller og innvandreres språkproblemer, men snarere i i systemet og mangelfulle informasjonsrutiner helsepersonellgruppene imellom, sa en av studentene som står bak rapporten til Tidene blad.
Holdningsendring
Professor i odontologi ved Universitetet i Oslo, Ivar Espelid, har vært med på å veilede studentene som står bak rapporten. Espelid mener fokuset på tannhelse har blitt borte, og at det må en holdningsendring til.
– For 30-40 år siden hadde vi generelt dårlig tannhelse her i Norge. Det var opp til foreldrene å sørge for at barna hadde god tannhelse. Så, utover 80- og 90-tallet, grep det offentlige inn og sørget for en lov om tannhelse, i tillegg til at flour ble mer utbredt. Fra 1997 til for bare noen år siden, har dette arbeidet fått en knekk. Tannhelsen blant 5-åringer har blitt dårligere.
Selv om han var kjent med den generelle dårlige tannhelsen til innvandrerbefolkningen, var han likevel overrasket hvor store forskjellene faktisk er.
Innvandrerforeldres holdninger skiller seg generelt. Det som er det beste for barna, er ikke nødvendigvis alltid bra. Det er en klar sammenheng mellom hvor ettergivende foreldre er og hvor mange hull barna får. Det er urimelig at barnet skal lide.
Espelid mener tannhelse bør få eget fokus allerede fra 2-års alderen slik at det ikke er for sent å begynne forebyggende arbeid. I dag kobles ikke tannhelsetjenesten inn før barnet er 3-4 år, og da har problemene som oftest allerede oppstått.
Nå er det opp til helsestasjonene å ta ansvaret, men helsepersonellet har som regel tusen andre ting å gjøre, og tannhelse blir da ikke nok prioritert.
Vi har tenner og tannhelse som tema fra 5 måneders alder, i tillegg til at vi snakker om kost og hygiene, sier Karen Neraal, avdelingshelsesøster på Barnas Hus helsestasjon på Grunerløkka.
Urovekkende tall
Men det er riktig at vi har mye andre ting å gjøre i tillegg, og får derfor ikke fulgt opp så godt som vi kanskje vil. I tillegg har barn med karies ofte andre problemer, og vi bruker kontrollen til å snakke om grensesetting og andre praktiske ting som å søke barnehageplass.
– Det er helt forferdelige tall, men jeg skjønner hvordan dette blir en glipp. Vi ser ikke barna mellom de er 15 måneder og 2 og et halvt år, og det er da de virkelig dårlige vanene setter seg. Mange tenker at dette bare er melketenner som allikevel skal erstattes, i tillegg til at karies ikke er kjent fra hjemlandet, sier Neraal.
Innvandrere
må selv bidra
Cecilie Grønhaug, kommunikasjonsrådgiver ved Sosial- og helsedirektoratet sier til Utrop at de har vært klar over problemet i mange år. Hun sier det er Sosial- og helsedirektoratets oppfatning at det gjøres et solid forebyggende arbeid på de fleste helsestasjoner i forhold til forebyggende tannhelsearbeid.
– Sosial og helsedirektoratet håper at opinionsledere i innvandrermiljøene kan bidra til å sette småbarns tannhelseproblemer på dagsorden. Den dagen innvandrerne selv oppfatter det som uheldig eller et stigma at deres småbarn har så mye dårligere tannhelse enn etnisk norske barn, vil motivasjonen for å gjøre noe sannsynligvis være en helt annen.
