Det er over 20 000 minoritetsspråklige i Osloskolen. Frem til 1987 hadde Norge en så god morsmålsundervisning for fremmedspråklige, at utenlandske skolefolk valfartet hit for å se. Det har de sluttet med.
Nå sier lederen av Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo, Kari Pahle, at hun er veldig misfornøyd med undervisningen som minoritetselevene i kommunen får. – Altfor få av elevene får nødvendig morsmålsopplæring. Vi vet at undervisning i eget språk gjør at man blir god også i norsk og i andre fag, sier hun.
Aksjonen “Ta tilbake morsmålet” sier det samme. Aksjonen støttes av en rekke organisasjoner som Albansk studenterforening, Vishwa Hindu Parisad, Panjabiskolen i Norge, den somaliske foreningen SONORFUS, Studentmållaget i Oslo, Den etiopiske foreningen i Norge, Sanatan Mandir Sabha og Pakistan Norwegian Welfare Organization Norway. Aksjonen er sprunget ut av Etnisk Likestillingsutvalg i Oslo SV og støttes også av Årsmøtet i Oslo SV 2005.
“I dag er det en selvfølge at samiske barn får undervisning i samisk ved siden av undervisningen i norsk. Språk er det viktigste middelet til å danne og styrke identitet og å lære morsmålet er en kilde til glede og stolthet”, heter det i en uttalelse som nylig ble overrakt regjeringen.
Tospråklige
klasser på Tøyen
Bare minimalt med morsmålsundervisning blir tilbudt per i dag. Loven tolkes slik at hvis elevene kan gjøre seg grunnleggende forstått på norsk, kan de følge undervisningen uten å ha morsmål.
Tøyen skole gjør det annerledes. På Tøyen har de morsmålsopplæring på de ni til elleve største språkene for ca 80 % av de minoritetsspråklige elevene, og har hatt det siden 1997. De største språkgruppene er urdu, arabisk, somalisk, berbisk, tyrkisk, vietnamesisk, tamilsk, kurdisk, punjabi og hindi. Skolen har 18 tospråklige lærere som behersker til sammen 11 språk.
Rektor på Tøyen, Tor Helgesen, har sagt at han nekter å drive en skole på bakgrunn av menigmanns synsing og magefølelse og omkvedet “de må jo først lære seg norsk!” Helgesen vil drive en skole på bakgrunn av hva skolebasert forskning sier er det riktige.
Da Utrop ringte var Helgesen bortreist, men assisterende rektor Inger Marie Smidt er godt kjent med morsmålssaken. – De valfartet fra utlandet for å se på morsmålsopplæringen vi hadde i Oslo. I læreplanen (Mønsterplanen, M-74) fra 1974 sto det en setning om opplæring av språklige minoriteter. I Mønsterplanen av 1987 var det kommet inn egne fagplaner i og på morsmål og norsk som andrespråk for språklige minoriteter.
I Oslo startet man med tospråklige klasser og stasjonsundervisning ved mange skoler i 1983. På slutten av åttitallet ble økonomien i Oslo dårligere og bevilgningene til det tospråklige tilbudet ble strammet inn mens elevtallet økte.
Flere språk bra for barn
– På generelt grunnlag viser forskningen, blant annet fra Canada, resultater som tyder på at morsmålsundervisning er viktig både for den enkelte og samfunnet, sier professor Edvard Befring, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
Hos minoritetene med eskimospråklige røtter, tyder undersøkelser at små barn som får morsmålsundervisning også får stimulans når det gjelder å lære seg fransk og engelsk, og dermed blir barna flerspråklige. Befring mener også det å ta vare på innvandrerbefolkningens språk er viktig for landet. – Det er en verdi i seg sjøl å ha en befolkning som behersker flest mulige språk. Ikke bare det vi ofte ser på som første rangs og annen rangs språk, dvs. det nasjonale, engelsk, tysk, fransk og kanskje spansk og russisk, men også “tredje rangs språk”, representert ved ikke-vestlige innvandrere, vil ha stor verdi for oss. Språkrøkt er ikke bare at alle skal beherske det norske språket, men også å ha et nært forhold til de andre språkene, sier Befring.
Morsmål en nødløsning
Sosialistisk Venstreparti ( SV) og Rød Valgallianse har de siste femten årene fremmet en rekke forslag for Oslo bystyre om å styrke morsmålsundervisningen. Hver gang er de blitt nedstemt.
Flertallet mener at “Målet med tilrettelegging av undervisningen for minoritetsspråklige elever er at elevene raskest mulig lærer norsk slik at de kan følge vanlig undervisning i Osloskolen”.
Dette er i tråd med Opplæringsloven som fastsetter at elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. – Det er hver enkelt skole og rektor som vurderer behovet, opplyser fagkonsulent Peter Croos i Utdanningsetaten i Oslo. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.
