For meg ble med andre ord “negerdebatten” aktualisert av en lyslugget 5-åring på begynnelsen av 80-tallet. Siden har debatten stått stille, eller rettere sagt: ligget side om side med janteloven der den blusser opp, ulmer som et bål i nysnøen før den dør ut igjen. Cirka hvert femte år.
Hvorfor insisterer så nordmenn på å tilsnakke og omtale folk med et uttrykk svarte selv har hevdet oppfattes rasistisk og nedverdigende, ofte assosiert med slavearbeid? Lærebøkene må ta sin del av skylda.
I “Norsk i niende” finner man både uttrykket “neger” og et avsnitt om Henrik Wergeland som handler om hans kamp mot forskjellsbehandling av jøder og tyrkere. På denne bakgrunn blir det nesten komisk at lærebokforfatterne ukritisk bruker ordet “neger” uten å problematisere bruken av ordet i en etterskrift.
I “Leseboka for grunnskolen” benyttes ordet “neger” samtidig som uttrykk som diskriminerer kjønn skal lukes ut av skolebøkene. Det er ikke alltid lære – eller barnebokforfattere forstår problemet. En henvendelse til en nå avdød forfatter via forlaget ble raskt avvist som en hysterisk reaksjon, vel og merke av forfatteren, ikke forlaget. Bøker med et klart antirasistisk utvalg av tekster kan likevel være ukritiske til “negerordet”, noe som burde skape reaksjoner hos forlag og lærere som formidlere av verdier.
Eldre skjønnlitterære tekster gjengis slik de en gang ble skrevet, gir et tidstypisk bilde for ettertiden og er viktig å bevare. Likevel kan man stille spørsmål der det ikke fremgår av handlingen at uttrykket bidrar til å utdype karakteren i fortellingen. Forlagene kunne, men er lite villige til å opplyse om de ulike definisjonene i en egen merknad. Dermed er ballen kastet over til engasjerte lærere, igjen.
Der er ingen hemmelighet at det allerede for over 20 år siden sto å lese i diverse leksikon at ordet neger har en negativ konnotasjon:
– I alminnelighet foretrekkes nå ofte betegnelsen afrikaner eller svart istedenfor neger som oppfattes som rasistisk og nedsettende. Og dermed trodde man debatten hadde fått et punktum, men slik gikk det ikke.
Neger eller nigger
En mannsalder etter den store borgerrettighetsmarsjen mot Washington DC der Martin Luther King holdt sin “I have a dream” – tale, stiller nordmenn seg fremdeles uvitende til problematikken.
– I Bærum har vi ikke fordommer. Vi blir ikke skremt av en neger, sa ordfører Odd Reinsfelt nylig ifølge Asker og Bærums Budstikke.
Magasinet NO hadde nylig et intervju med Ari Behn der journalisten Bjørnar Buxrud stilte spørsmål om det å være inngiftet i et av Europas kongehus: –Er det lov å spørre om du føler deg litt som en neger i Telemark i det selskapet?
Saera Khan (AP) uttaler til Aftenposten: – De fleste nordmenn betrakter det ikke som et skjellsord. Men nettopp derfor er det viktig at samfunnstopper er særlig bevisst slike ting.
Vi former vår oppfatning av andre via språket, men det hindrer ikke norske journalister fra å være bevisstløse i sine valg av ord. Bytter man imidlertid begrepet ut med “pakkis”, får pipa en annen lyd. Bytter man i tillegg Telemark ut med et negativt ord på bygdenorge, endres leserens følelser raskt.
Støtten til folk som tviholder på det arkaiske uttrykket har imidlertid kommet fra uventet hold og kan ha bidratt til at en ny generasjon insisterer på historieløshet. I 2002 gikk professor i nordisk språkvitenskap, Finn-Erik Vinje, ut i media og uttalte:
– Det er tradisjon i Norge for at ordet neger ikke er diskriminerende.
Vigrid Leika fra Norsk Språkråd hevdet på sin side:
– Neger er et nøytralt ord på norsk.
Jeg, som vokste opp i Vinjes nabolag i Bærum, vet at saken ikke er fullt så enkel og illustrerer dette med følgende nettdebatt:
Jeg liker ikke ordet “neger”, skriver journalist Tonje Brustuen i sin blogg. Jeg forstår at de fleste som bruker ordet ikke mener noe direkte vondt med det, men jeg føler meg likevel litt uvel når jeg hører ordet uttalt. For det første er det ikke pent å kalle folk ved navn de ikke vil kjenne seg ved. Dette vet jeg blant annet fordi jeg ble kalt “slimpadda” på barneskolen. For det andre synes jeg det er et skikkelig latterlig ord. I mine ører kunne man like gjerne byttet det ut med “buskmann”, “hottentott”, “sotrør” eller “halvape”.
Hevdet professor Vinje at ordet er nøytralt?
Holdningene hun hevder blir raskt imøtegått av en innsender.
Kall en spade for en spade mener nå jeg, skriver Espen. Jeg vedder på at du tenker “neger” inni deg når du ser en neger, og ikke “mann av afrikansk opprinnelse”.
Uttalelsen står helt på linje med hva mange eldre hevder i dag “Vi har alltid sagt det”, “Det er jo det de er, negere!”
Men, de eldre skiller dette fra uttrykket “nigger”, som de oppfatter som rasistisk eller “ikke pent”.
Enkelte reagerer aggressivt på en debatt om bevisstgjøring og forsøk på endring, oppfatter det som en innskrenkning av ytringsfriheten og utidig innblanding:
“Vi kaller dem i alle fall negere der jeg kommer fra”, lyder det.
Således er de helt på linje med både den yngre generasjonen og professoren.
Hvor blåser vinden?
I Norsk Språkråd har vinden skiftet. “Folk bør tenke seg om før de benytter slike sensitive ord” lyder anbefalingen som kan leses på nettsiden wikipedia.
I et svensk fjernsynsprogram om en prins med nigeriansk far og svensk mor, merket jeg meg følgende uttalelse fra reporteren “… den gangen man i Sverige kalte svarte for negere”. Dit har vi ikke kommet ennå i Norge, – og hvem skal ha definisjonsretten? Professorer, journalister eller de svarte selv?
Sekretæren ved Sør-Afrikas ambassade i Oslo, Makatu skrev til avisene:
– Ord er sjelden nøytrale. De fleste vet at ordet neger, med alle dets variasjoner, smaker av rasisme på høyeste plan. Makatu avslutter med “Jeg er en afrikaner”!
Klar tale, men ulik tilnærmingsmåte bidrar til stor forvirring for enkelte afroamerikanere har valgt å benytte ordet “neger” i den offentlige debatten både i USA og i Norge.
Vi har hørt det på Migrapolis, der svarte har valgt å fylle ordet med stolt selvbevissthet og definert seg selv som “neger”, komikeren Golden er kjent for en uproblematiserende holdning til ordet og er således på linje med amerikanske rappere som for øvrig kaller kvinner “ho” og “bitch”.
Artisten Maria Mena uttalte til Dagsavisen 28.januar:
– Ja. Jeg tror ikke de var så lett for mormor da mamma kom hjem fra New York med en neger.
I en debatt på Oprah (Winfrey) nylig, om filmen “Crash” som i tillegg til et bilkrasj også handler om rasisme, hevdet en av skuespillerne at det er forskjell på “nigger” og “nigga”. Det siste handler om kameraderi “wassup nigga”. Men, bruken av “nigga” er helt avhengig av hvor godt man kjenner hverandre. Ingen i det hovedsakelig hvite publikummet så ut til å være på bølgelengde. Skuespilleren hevdet at afroamerikanere vil tvinge fram en endring av ordets betydning ved å inkorporere det, – en debatt man kjenner igjen rundt ordet “pakkis” på åttitallet i Norge. Andre mener uttrykket forsterker negative holdninger og programlederen ønsket “n-ordet” eliminert. Ikke overraskende, om man ser på historien.
I boken “Dream Boogie – The triumph of Sam Cooke”, forteller Peter Guralnick hvordan sangeren Sam Cooke bidro til å holde kampviljen mot rasisme oppe ved å demonstrere da han ble nektet rom på Holiday Inn og vist videre til et hotell for svarte. Protesten førte til grunnlovsstridig varetektsfengsling bare en måned etter Martin Luther Kings tale. Malcolm X satte seg i kontakt med Cooke og hans venn Cassius Clay, senere kjent under navnet Muhammad Ali, som således ble assosiert med de radikale kritikerne av det amerikanske samfunnssystemet. Svarte amerikanere som hevdet med styrke at de ønsket å bli tiltalt som svarte.
Dersom kampen mot merkelappene er en konsekvens av å markere et individuelt standpunkt mot rasisme, i like stor grad som politisk korrekthet, burde det ikke være så vanskelig. En fersk undersøkelse blant ungdom avdekket at antirasistisk ungdom var de mest populære.
Jeg innrømmer at den lille 5-åringen fra åttitallet stadig får meg til å skvette. Hver gang noen sier “neger” tar jeg en ekstra kikk på vedkommende, leter etter et ironisk, gjenkjennende smil i munnviken eller det ubehagelige blusset av forakt i øyekroken.
Språk er makt, men kan språklig bevissthet forebygge det som skjer i Frankrike i disse dager?
FAKTA
Neger på Kunnskapsforlaget:
I alminnelighet foretrekkes nå ofte betegnelsen afrikaner eller svart istedenfor neger som oppfattes som rasistisk og nedsettende.
Neger på www.sprakrad.no:
Folk bør tenke seg om før de bruker slike sensitive ord (kilde: www.wikipedia.org/wiki/neger).
Afrikanere i African Youth:
Oppfatter ordet “neger” som nedverdigende og respektløst.
Neger på www.kvasir.no:
7670 treff.
Neger på www.ordnett.no:
En person som tilhører el. stammer fra den mørkhudede befolkning i Afrika syd for Sahara; farget; sort; (i sm.lignende uttr.) brun: solbrunet) som en neger / arbeide som en neger slite hardt ( eg. ‘som en negerslave’)
Om noen leter etter positive sammenhenger der ordet “neger” blir benyttet, leter de forgjeves i Neger i Norsk riksmålsordbok:
Negerarbeide, negerdriver, negerhandel, negerhater, negerlynsjing, negerpakk, negerplantasje, negerslave, negertjener, bladneger, haleneger.
