- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
Enda en gang har folk i Midtøsten fått bekreftet sine mistanker om at demokratisering av regionen i bunn og grunn ikke er ønskelig. Bush, Rice, og Blairs romantiserende taler om demokratiet som verdens redning møtes med ironisk latter, enten det er i arabiske hjem eller ute blant folk som fordriver tiden med å røyke shisha og nyte gatelivet i Kairos mange kafeer.
Krig er noe ondt – selv krigsherrene i det Hvite Hus mener det. Men når målet med den onde handlingen er noe så godt som demokratisering av Midtøsten – ja, da er det verdt alle menneskers lidelser, alle ødelagte hjem, alle sultne mager. Alt annet blir uviktig sammenlignet med demokratiet – det er som om mennesker kan spise demokrati, drikke demokrati, kle seg i demokrati. Det er bare et lite problem med det hele: Demokratiet, slik vesten forstår det, finnes bare med en smak og i en størrelse. Demokrati er noe som ikke passer de tykke og de smale, de høye og de små – dermed blir den fort en tvangstrøye for folk som skulle velge noe annet enn det som faller i smak hos verdens mektige herrer.
Det er med dette som ramme at palestinerne nå risikerer å bli utsatt for en kollektiv straff av dimensjoner. Straffen kommer fordi de i demokratiets navn har valgt sitt nye parlament og sikret Hamas en historisk seier. Israel er først ute med å holde igjen mange millioner dollar i skatteinntekter som de samler inn av palestinere på vegne av de palestinske myndighetene. USA og EU har i klare ordlag truet med å stanse all bistand til de palestinske områdene.
Hamas må først ta avstand fra vold og legge ned våpnene. De fleste her nede forstår godt at Hamas ikke ønsker dette. For det første har Fatah i lang tid gjort nettopp dette: de har anerkjent Israel, tatt avstand fra vold og gått inn for forhandlinger. Svært mange mener at Fatah ikke fikk noe nevneverdig igjen for det. Konfiskeringen av land fortsetter, utbygging av muren fortsetter, angrepene på flyktningeleirer fortsetter og ikke minst utbygging av bosetninger på Vestbredden øker mer enn noen gang tidligere. For det andre, er det okkupasjonen som er problemet, ikke motstanden! – Vesten burde heller krevd absolutt tilbaketrekning fra de okkuperte områdene først, slik FN har stemt for tidligere, uttalte Soha Abdel Rahman (34), en kvinnelig ingeniør som jeg traff på en buss her om dagen.
Hamas vant et valg med internasjonale observatører til stede. Svært få, om noen regimer i Midtøsten kan vifte med demokratiske valg. Likevel trues et helt folk på livet fordi de benyttet seg av sin demokratiske rett. For palestinerne er bistanden et spørsmål om å være eller ikke være! Målet med denne politikken er å presse Hamas ut av parlamentet igjen, men få her nede tror det vil lykkes.
Tvert imot vil nok en slik politikk føre til enda mer hat til vestens dobbeltmoralske politikk, og en mistillit til de demokratiets prinsipper. Enkelte her nede tror at USA bevisst fører en politikk som øker ekstremismen i området, for da kan krigen landet fører fortsette og oljens store kilder sikres. Uansett hva en mener om dette, er det et faktum at moderate muslimer presses ut av arenaen som følge av vestens politikk i området. Bare tiden vil vise når vesten vil gjøre et forsøk på å forstå dette.
