Noen modige Askeladder smakte for ikke så lenge siden på ordet cappuccino, falt for den eksotiske klangen og smaken av skum, – og gikk ut i verden for å kjøpe dyre espressosmaskiner.
Noen tiår senere har de fremmede begrepene blitt en naturlig del av vokabularet. Selv om kaffekunstnerne fremdeles er relativt ukjente om du ikke bor i byen, er mye på reisefot eller sverger til nybrent kaffe.
Kaffe er politikk. Magasinet Folkevett oppfordret sine lesere til å kjøpe elefantmerket kaffe, Max Havelaar, produsert på plantasjer knyttet til avtaler som sikrer arbeiderne en minstelønn. Coop har lansert solidaritetskaffe, Café Futuro fra Guatemala. En stat i USA skal stemme over et forslag om å forby serveringssteder å servere kaffe produsert i land uten avtaler som sikrer arbeidernes rettigheter. De som bryter mot dette skal bøtelegges. Om det skyldes solidaritet eller ei; vi har gått over til mer eksotiske, sterke og mørke kaffesorter. Og baristaene serverer deg den gjerne med hjerteformet skum en klump brunt sukker og et stolt glis.
Jeg befinner meg i et røykfylt lokale. Frivillig. Glødende kull legges på vannpipen. Det dufter søtlig røyk, arabisk kaffe og myntete. Det surkler i piper. I den mauriske cafèen byr kelneren på en fascinerende seremoni som før var utelukket for kvinner. Og noen skulle tro det; den muslimske delen av verden var ikke alene om å forbeholde kaffehusene for menn, for i Europa måtte paven gripe inn for å legalisere kaffen!
Muslimsk drikk
Araberne dyrket kaffeplanten, som opprinnelig kom fra Etiopia, allerede på 1200-tallet. Pilegrimer spredte den videre, til Mekka og Medina, en drikk som viste seg å være perfekt for muslimene, mens man i Europa diskuterte om det var djevelens drikk eller om den derimot var guddommelig. Kaffekulturen oppsto i Jemen, Mekka, Damaskus og Konstantinopel, bedre kjent som Istanbul. I 1554 åpnet Istanbuls første kaffehus.
En cafè der intellektuelle samlet seg på myke håndvevde ulltepper omringet av vannpiper, musikk og spill. Mens kaffehusene fyltes, sto moskeene tomme.
Den kruttsterke tyrkiske kaffen stammer fra Mocha i Jemen. Tillagingen skjer i en kobberpanne “ibrik”. Kaffen består av like deler kaffe og sukker i lite vann og kokes opp tre ganger. Tradisjonelt serveres de eldste først, alltid med et glass vann. Vannet renser ganen og forbereder smaksløkene på den gyllenbrune drikken. En vellaget kopp kaffe brer seg i form av høylydte sukk.
Kaffepolitikk
Da Europeere oppdaget kaffedrikkens hemmelighet, ble den plantet på Martinique og senere introdusert i Wien, Paris og London. I 1650 oppsto det første Coffee House i Oxford, eid av en libaneser.
I Marseilles ble kaffehuset, – som både hadde sjakkbrett og diktlesning, stengt. Kaffehusene tiltrakk seg angivelig “tyver og løsslupne individer”.
Heller ikke i England eksisterte kaffehusene uten motstand. I 1674 beordret Kong Charles kaffehusene stengt med “The petition of war against coffee”. Årsaken var ganske lik den franske “å stanse oppviglere.” Snart kom et motsvar “The response of Men”.
Trass i motstanden økte det i løpet av det 17-århundre til 2 000 kaffehus, og etter at den hydrauliske pressen hadde revolusjonert framstillingen, dukket det i tillegg opp 300 boder utendørs der glødende kull holdt kaffen varm og ønsket trette kunder velkommen med liflig duft etter en slitsom arbeidsdag. I dag skal det finnes et kaffeuniversitet i Napoli. I tillegg finnes designutstillinger med kaffemaskiner og kopper, en egen kunstart.
En pakke arabisk tobakk ligger klar. Interiøret i cafèen er som i et hamam. Isteden for damp blir rommet langsomt fylt av aromatisk røyk. I rommets midte ruver en stor, rund marmorplate der fargerike vannpiper med glasskolber og gulldekor står oppstilt. Den enorme kuppelen over hodet gir boblende gjenlyd en ekte barista på en minimalistisk, røykfri norsk kaffebar vil misunne.
Bohem
I Europa ble kaffehusene et lærested for østlig dagdriverkunst der man fant kjernen til visdom “Keyif”.
Bohemen hadde dermed fått sine egne kreative rom, – hvor det selvsagt ikke bare ble konsumert kaffe. Men, hos enkelte forble den upopulær, fram til paven, Pave Clement VIII velsignet den. Dette var selvsagt før man begynte å snakke om kaffens negative påvirkning på hjertet og kaffeabstinens. For kaffeelskere er den duften de våkner til, koppen de prater over og noe de sover på.
Mens svenskene hadde importforbud og hemmelige kaffeklubber søkte bløte tunger mot kanten av tynne porselenskopper og smasket i velvære over en annen rykende væske, kakao.
Hjemme på berget sverget fremdeles mange til kakao, som i lang tid ble ansett for å være et afrodisiaka, kjærlighets serum – i hvert fall fram til lanseringen av Chokosan, sunnhetsdrikken: kokesjokoladen som ble tilsatt tran! Uansett må den ha smakt bedre enn mayaindianernes
2 600 år gamle oppskrift: knus kakaobønner, rist dem, bland med vann, krydre og …hell det ut i nærmeste sølepytt, okay?
Det begynner etter hvert å klø i halsen og jeg sniker meg ubemerket ut og tar et par raske magadrag av den friske nordafrikanske kveldsluften, for egentlig er jeg bare en te-drikkende ikke-røyker som elsker cafèlivet!
FAKTA
Kaffe Mocha:
1/3 espresso
1/3 varm melk
1/3 kakao eller sjokolade
Sjokoladesaus på innsiden av glasset gir fin effekt.
FAKTA
Kaffevisdom
Spådom i kaffegrut har eksistert siden begynnelsen av det 18.-århundre.
En sirkel betyr barn, jo mer perfekt desto sikrere at barnet blir en gutt…
