- Bare litt, men ikke helt? - 19.10.2006
- Fra familiebesøk til ekteskap - 05.10.2006
- Når vokterne blir drapsmenn… - 21.09.2006
Min mor ringte meg i dag. Det første spørsmålet var som vanlig: “Har du spist? Hva har du spist til middag i dag?” Hun gir også ofte enkle tips om hvordan jeg kan forberede retter som er enkle og som ikke tar for mye tid.
Da jeg besøkte hjembyen min på Sri Lanka etter 14 år i Norge, var det mye spenning knyttet til hvordan vi så ut. Mange ble forbauset over at alle i familien var små og slanke. De forventet at vi som bodde i utlandet måtte jo være store og feite av masse god mat.
Det er ikke uvanlig at når jeg får telefon fra hjemlandet mitt, så spør de ofte hva jeg har spist. Jeg husker også når jeg var der i fjor, at som regel var det første spørsmålet naboene eller slekt stilte når jeg besøkte dem: “Har du spist?” og “Hva har du spist?”.
Det er sjelden jeg sier til andre landsmenn at jeg har spist brødmat. Det er ikke ordentlig mat i deres øyne. De som spiser brød på Sri Lanka er de som ikke har råd til å lage annen mat, eller late mødre. Hva slags mor er det som ikke serverer god mat til familien? Dessuten tilhørte jo bakerne en annen kaste, så det var ofte uaktuelt med brød bortsett fra når det var krise. Men da skulle ingen vite at vi hadde kjøpt brød.
Når jeg gjorde noe galt da jeg var liten, pleide onkelen min å skremme meg med at om jeg ble satt inn i fengsel, så ville det bli kun servert noen grønnsaker som er kokt sammen. Så forferdelig var det. Det er etter at jeg kom til Norge at jeg skjønte at det han mente var grønnsakssuppe.
Forrige uke fikk jeg besøk av min søster. I en svær isboks hadde hun hadde med seg “poddu”, en tamilsk matrett med karri. Jeg skulle fryse den ned og spise når jeg ville. Det var lenge siden jeg hadde spist tamilsk mat, og det smakte godt. Ingen mat er som din mors mat.
Mat er kjærlighet, og god mat er velstand.
