- Gatevandrerne - 05.10.2006
- Tips til deg som er ny i Oslo - 21.09.2006
- Indisk dans på Stovner - 06.09.2006
Da håret mitt trengte en klipp forleden, hadde min kulørte venn tips om en billig og bra frisør. Gnien som mange småbrukere gjerne er takket jeg ja, og ble dagen etter geleidet til et strøk av Oslo jeg aldri hadde besøkt; Grønland.
På forhånd visste jeg ikke mye om Grønland, men hadde inntrykk av at det var et fargerikt område. Og som navnet tilsier hadde jeg rett, og det trenger ikke være negativt, tvert imot.
Frisøren min venn anbefalte meg var mørk i huden, og snakket litt dårlig norsk. Salongen så ut som en helt vanlig frisørsalong, verken mer eller mindre. Klippen skulle koste 120, som er et par hundrelapper billigere enn det jeg var vant til. Dette var midt i blinken, tenkte jeg, og satt meg ned i stolen. Han var en ganske hyggelig mann, rundt 30 år.
Jeg ba han ta litt. Ikke mye, men litt. Han nikket, og jeg trodde han forsto. Jeg tok feil. Hånden hans arbeidet hurtig med saksen, og jeg var vitne til at store hårtuster falt ned på linoleumen. Jeg innså raskt at jeg savnet min gamle, dyrere frisør.
Selvfølgelig kunne jeg sagt ifra, men når skaden allerede var gjort, følte jeg det ville være til liten nytte. Dessuten, det å klage til en mann med en sylskarp saks ti centimeter fra øynene mine fristet ikke. Jeg beholdt et skeptisk smil, gjentok at han skulle være forsiktig, og lukket øynene.
Da han var ferdig var det en noe misfornøyd bondegutt som nettopp hadde mistet en del av sin identitet; håret. Jeg betalte, og beholdt det høflige smilet helt til vi kom utenfor, da jeg lot min frisøranbefalende venn få gjennomgå. For å være helt ærlig fikk jeg, overraskende nok, komplimenter for sveisen, spesielt fra moren min som syntes den så mandig ut. Men sta som jeg er lot jeg ikke de forandre min noe gretne holdning.
