- Prikk på rullebladet hva er det? - 25.08.2006
- Barnets rett til å bli hørt - 31.07.2006
- Hva er konfliktrådet? - 28.06.2006
Når en person dør etterlater vedkommende seg visse verdier. Hvordan disse verdiene skal fordeles mellom arvingene varierer fra land til land. I Norge har barna fått et spesielt vern ved at arvelateren (den avdøde) ikke kan disponere over den delen som barna har rett til å motta.
Lik fordeling
Etter norsk rett arver alle barn like mye. Det er altså ingen forskjell mellom døtre og sønner slik det er i mange land. Dette omfatter også adoptivbarn som likestilles med barn født i ekteskapet. Dersom et av barna er død vil arvelaterens barnebarn kunne tre inn og arve like mye som det deres far eller mor ville ha gjort. Regelen er da at arvegangen skjer med lik del på hver linje.
Pliktdelsarv
Den del av arven som barna har krav på, kalles pliktdelsarv. Hovedregelen er at to tredjedeler (2/3) av formuen til arvelateren er pliktdelsarv for barna. Den siste tredjedelen (1/3), kalt den frie tredjedel, kan arvelateren råde over ved testament og følgelig tildele til den han måtte ønske.
Pliktdelens størrelse er uavhengig av antall arvinger, og pliktdelen gjelder i forhold til hver av foreldrene. Man har krav på pliktdelsarv både etter mor og etter far. Pliktdelen er imidlertid undergitt visse begrensninger; den er for hvert barn begrenset til én million koner. Dette innebærer at der arvelateren etterlater seg store verdier kan han øke den frie delen ved å begrense pliktdelsarven til én million kroner.
Dersom arvelateren krenker pliktdelen vil disposisjonen kunne settes til side. Barna kan likevel velge å respektere krenkelsen. Pliktdelsreglene er gitt til vern av barna, men dette vernet kan de fritt gi avkall på.
Livsdisposisjoner
Selv om barna har fått et sterkt vern om sin arv ved arvelaterens død, er de likevel ikke beskyttet mot de disposisjoner som arvelaterens gjør mens han er i livet. Arvelateren kan fritt redusere sin formue mens han er i live ved f.eks. forbruk eller ved å gi bort gaver.
Arveavgift
Den som mottar arv, plikter å betale arveavgift til staten. Det er Stortinget som hvert år fastsetter avgiftssatsene. For 2006 er satsene for arveavgift for arvelaterens barn slik:
Av de første 250 000 kroner betales det ingen avgift.
Av de neste 300 000 kroner, altså mellom 250 000 og 550 000, må det betales 8 % arveavgift.
Av beløp over 550 000 kroner betales det 20 % avgift.
