– Jeg visste jo om risikoen før jeg startet med dette, men fordi jeg hadde med meg folk jeg kjente, trodde jeg det skulle gå bra. Men der tok jeg feil.
Familiefaren “Selvam” er frustrert. Hver måned i tre år fremover må han ut med 10 000 kroner, fordi noen han stolte på sviktet ham på det groveste. Den økonomiske påkjenningen er stor. I tillegg kjennes det selvsagt veldig surt og bli lurt. Derfor vil “Selvam” være anonym. Han vil heller ikke at vi skal skrive hvor i landet han bor.
Det handler om penger og tillit. I “Selvam” sitt tilfelle dreier det seg om svært mange penger. Det finnes ingen skriftlige avtaler, så når noen bryter tilliten får det store konsekvenser. Dette er historien om hvordan innrette en privatøkonomi, uten å involvere banken.
Må gamble
Mange tamiler i Norge går sammen i grupper, der hver person forplikter seg til og på månedlig basis betale inn et beløp, som samles i en pott. Hver måned stikker så en av deltagerne i gruppen av gårde med hele potten. Antall deltagere er som regel et sted mellom 10 og 15 personer. I “Selvam” sin gruppe var det imidlertid hele 60 personer. En gruppe holder sammen i like mange måneder som det er antall deltagere. Både kvinner og menn kan delta.
Fordelen med å plassere penger på denne måten i stedet for å gå i banken og ta opp et lån, er at man slipper å betale renter og avdrag. I tillegg til at alt er basert på tillit, finner man også et element av gambling.
Budrunde nedover
Hver enkelt gruppe blir på forhånd enige om hvor mye hver person i utgangspunktet skal bidra med i måneden. Beløpet pleier å ligge et sted mellom 1 000 og 7 000 kroner. På “Selvam” sin gruppe var det månedlige beløp satt til 5 000 kroner per person. Det personlige innskuddet blir i de fleste måneder allikevel noe lavere. Hvor mye avhenger av hvor stort behov en av de andre deltagerne på gruppen har for å få det samlede beløpet, akkurat den måneden. Er det flere i gruppen som for tiden har en presset økonomi, foregår det en budrunde blant disse, der det samlede beløpet i potten presses ned. Det lønner seg å ha is i magen og, dersom man har mulighet, vente til å ta potten til en av de siste månedene. Da er det som regel mer å hente.
Spesielt ansvar
Første måneden går imidlertid hele beløpet uavkortet og uten noen form for reduksjon til vedkommende som tok initiativ til å danne gruppen. Han eller hun har status som gruppeleder. Også personen som venter helt til siste måned med å ta potten, skal ha fullt beløp fra alle de andre deltagerne. I en måned der ingen gir uttrykk for at de behøver pengene, er det gruppelederen sitt ansvar å plukke ut den som skal få potten. Men da til en reduksjon av for eksempel 100 kroner per deltager.
Alt går greit så lenge alle betaler inn det de skal. Problemet oppstår når noen bryter tilliten og ikke kan, eller lenger vil, betale slik de har forpliktet seg til. Skjer det står gruppeleder ansvarlig for å dekke vedkommendes innskudd. Det er dette som har skjedd i “Selvam” sitt tilfelle. To av dem som allerede har fått potten, har hoppet av. Derfor må stakkars “Selvam” ut med 10 000 ekstra i måneden. Og ennå gjenstår tre år før alle har fått hver sin pott.
Kanskje ulovlig
Utrop ringte Økokrim for å høre om denne formen for sparing er ulovlig. Vi fikk kontakt med førstestatsadvokat Gunnar Holm Ringen, som etter å ha fått referert historien til “Selvam”, ikke ønsker å uttale seg om dette er lovlig eller ikke.
– Ut fra den begrensede kunnskapen jeg har om denne saken, ønsker jeg ikke å uttale meg om dette er lovlig. Det kan være relativt små nyanser som avgjør om dette er lovlig eller ikke, sier han.
FAKTA
Mest vanlig med 10 til 15 deltagere.
Det månedlige innskudd per person bestemmes på forhånd.
Varierer fra 1 000 til 7 000 kroner.
Hver måned stikker en av deltagerne av gårde med potten.
Gruppen holder sammen like mange måneder som det er antall deltagere.
Initiativtageren til å starte en gruppe blir gruppeleder.
De som trenger potten mest, byr under hverandre for å få den.
Dersom en av deltagerne trekker seg underveis, står gruppeleder ansvarlig for å betale vedkommendes innskudd.
Dersom gruppeleder trekker seg eller stikker av, går gruppen i
oppløsning.
UNDERSAK
– Et risikabelt spill
På et kjøpesenter i Oslo møter Utrop en tamil som flere ganger har blitt forsøkt rekruttert til å være med på denne formen for pengeplassering, men som alltid har takket nei.
Av Kjetil Hegna
– Dette er et risikabelt spill som gir mange uvenner dersom man på et tidspunkt ikke kan gjøre opp for seg. Gamblingsaspektet kan også gi en psykisk knekk, sier 34-åringen som vil være anonym.
Han hører stadig rykter i miljøet om folk som har røket eller stukket av fra et spill.
– Slikt blir det bare konflikter av. Derfor holder jeg meg heller unna og låner pengene jeg trenger i banken, sier 34-åringen.
Han forteller om mye vondt blod i miljøet, som følge av at folk bruker landsmenn som bank.
Angrepet
– Jeg kjenner en gruppeleder som tok potten og stakk. Dermed gikk hele gruppen over ende, og mange fikk ikke pengene sine. Det resulterte i en svær konflikt mellom dem som hadde vært med, forteller han. Fra barndommen på Sri Lanka husker han tilfeller hvor folk ble angrepet og skadet, når noen ikke fikk pengene sine.
– Hvilket råd vil du gi til andre som får tilbud om å bli med?
– Jeg vil råde dem til ikke å bli med.
Andre grupper
Denne formen for pengeplassering forekommer ikke bare blant tamiler. Her i landet praktiseres den også blant indere, pakistanere og somaliere. Men det er stor forskjell fra generasjonen til generasjon. Mens dette langt fra er et ukjent fenomen blant middelaldrende og eldre personer med innvandrerbakgrunn, er det svært lite utbredt blant de unge.
