- Hva er Third Culture Kids? - 02.11.2006
- Der religionen skiller bygda - 19.10.2006
- Urbane samer i indiske sarier - 21.09.2006
Stadig vekk hører vi hvor viktig det er at innvandrerbarn går i barnehagen for “å bli integrert”. Men nå har to danske forskere funnet ut at barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn. Allerede i førskoleinstitusjoner opplever barn å bli ekskludert.
Antropologene Eva Gulløv og Helle Bundgaard har nettopp avsluttet forskningsprosjektet “Tosprogede børn i danske børnehaver”:
– Det virker ikke nødvendigvis integrerende å sende barn tidlig til barnehagen. Det er ikke nok å synge barnesanger sammen. Integrering kommer ikke av seg selv. Hvis det ikke blir gjort ordentlig, risikerer en bare å flytte noen problemer lenger ned aldersmessig og gjøre dem enda verre. Hvis du allerede de første år av ditt liv blir vant til å bli ekskludert, kan det komme en enda voldsommere reaksjon i skolen enn den ellers ville ha kommet, sier Eva Gulløv i et intervju med fagbladet Børn og Unge.
Hva er det så som ofte går galt i barnehagen? Hvorfor føler barn at de blir ekskludert? Vi vet jo at småbarn – i motsetning til eldre barn og voksne – egentlig ikke tillegger hudfargen eller utseende noen spesiell betydning når de omgås med andre?
En viktig årsak er språket. Antropologene la merke til at innvandrerbarn klynget seg sammen. Dette gjelder spesielt gutter: Jenter glir lettere inn i danske fellesskap.
– Språket er veldig viktig. Barna bruker det til å forhandle med mens de leker. Hvis du ikke er språklig bra nok, taper du fort i lekene. Derfor søker disse barn mot barn som er på samme nivå, altså andre minoritetsspråklige og slutter å leke med danske barn, forklarer antropologen.
Her kunne personalet prøvd å gjøre noe. Det kunne ha hjulpet innvandrerbarna til å uttrykke seg og utvide ordforrådet. Men de ansatte gjorde ingenting. De trodde at språkkunnskapene ville komme av seg selv. Dreier det seg om uvitenhet, naivitet? Eller er det et uttrykk på en ideologisk fundert benektelse av forskjeller mellom barn? Pedagogene forventer at innvandrerbarn kommer til å klare seg på samme måte som de danske barna. De ansatte er opptatt av å behandle alle lik. Det er en viktig ideal for dem, fortalte de.
Men på den annen side kunne antropologene oppdage en åpenbar forskjellsbehandling av barna med minoritetsbakgrunn. Dette skyldes stereotype oppfatninger om “andre kulturer”. Selv de mest åpne, tolerante og velmenende pedagoger handler ut fra tvilsomme fordommer om innvandrerbarn som fører til ekskludering.
Et eksempel: En innvandrerjente kommer stillere enn vanlig tilbake fra ferien. Hun virker trist, men sier ikke hva som feiler henne. Barnehagepersonalet spør ikke heller. De snakker derimot om at det er et problem at en ikke snakker om følelser i landet der jentas foreldre kommer fra. Men da en dansk jente har det omtrent like trist, så tar seg personalet av henne med engang.
Et annet eksempel: Gutten Ahmed slår andre barn. I barnehagen oppstår det rykter om at han blir slått hjemme “fordi dette gjør man i Midtøsten”. Moren blir kalt inn til en samtale hvor dette blir nevnt. Moren blir rasende på grunn av mistilliten overfor henne. Hun tolket personalets reaksjon som rasisme og tok gutten ut av barnehagen og sendte han på en arabisk friskole.
– Det skjedde flere ganger at de barnehageansatte så det enkelte barn og familien når det var en danske, mens de så hele kulturen når det gjaldt barn med minoritetsbakgrunn, forteller Eva Gulløv.
Dette høres kjent ut. Det minner på en velkjent kritikk av måten media skriver om innvandrere på: Når en innvandrer begår et drap, er det noe galt med “kulturen”, mens en leter etter individuelle psykiske forklaringer når gjerningsmannen er en nordmann.
Vi burde nevne at forskerne legger vekt på at resultatene ikke kan brukes til å si at barna skal bli hjemme isteden. Men det er viktig at tospråklige barn opplever at de blir inkludert og ikke ekskludert, mener det to.
Kort og godt smånytt fra forskiningsverdenen:
– Ikke stakkarsliggjør unge asylsøkere
Media og hjelpearbeidere har en tendens til å stakkarsliggjøre unge asylsøkere. Men mange asylsøkere er ressurssterke. Ungdommene ønsker å legge det vanskelige bak seg og tenke framover. Dette skriver Anne Barlindhaug i en nylig publisert hovedoppgave i sosialantropologi.
Spesielt guttene misliker å bli stakkarsliggjort. Guttene ønsker jo å bli oppfattet som tøff og kom til Norge med følelsen av å beherske omgivelsene, mener antropologen som har vært på feltarbeid i et asylmottak for enslige mindreårige i et halvt år.
Ungdommene er opptatt av å starte et nytt liv i Norge. På en måte ønsker de å bevare noe av hjemlandet sitt, samtidig gripe de nye mulighetene i et nytt land. Barlindhaug beskriver rommet til to jenter fra Etiopia:
“På veggen hang det et norsk og et etiopisk flagg. Det var ikoner av Maria og Jesus. Jentene hadde hengt opp bilder av seg selv i tradisjonelle etiopiske kjoler og de hadde pyntet med norske postkort med bilder av en isbjørn og av kongefamilien.”
Påfallende var de store humørsvingningene blant ungdommene. Den ene dagen kan en av guttene fnise med de andre guttene, prate om damer og gi inntrykk av å være veltilpasset og fornøyd mens han den neste dagen sier at han like gjerne kan dø. Grunnen er den sårbare situasjonen som fremmed i Norge, spesielt den lange saksbehandlingstiden i UDI. De føler avmakt. Små detaljer kan derfor utløse stor frustrasjon.
I oppgaven beskrives det flere møter mellom ungdommen og lokalsamfunnet – et flerkulturelt arrangement og et besøk av en norsk skoleklasse uten at det førte til nye kontakter eller vennskap. Det var mye skepsis på begge sider. Antropologen forklarer:
“Med tanke på (…) typiske oppfatninger av asylsøkere generelt og enslige mindreårige spesielt, med tanke på de framstillingene, som blir gjort gjennom media, er det ikke rart at de norske ungdommene (…) er skeptiske og holder avstand. Det at de unge asylsøkerne er bevisst hvilke oppfatninger, som bli knyttet til dem, gjør at det er forståelig at også disse holder avstand.”
Oppgaven er lettlest og gir en god forståelse av livet på et mottak. Den kan lastes ned på Universitetets digitale bibliotek http://www.duo.uio.no
