60 norske studenter fra Rønningen folkehøgskoles dramalinje og utvekslingsstudenter fra Cape Town har i løpet av de siste månedene vært med på et spennende flerkulturelt prosjekt som kulminerer i teateroppsetningen “Song of Freedom”, om Nelson Mandelas liv og virke.
Sør-Afrikas ambassadør Ismail Coovadia, uttalte sin personlige og ambassadens uforbeholdne støtte til oppsetning under pressekonferanse som ble holdt før forestillingen i Oslo 17. mars:
– Jeg er begeistret over at norske studenter er med på dette, og at de viser interesse for et såpass viktig emne i vårt lands historie.
Kulturutvekslingen er et ambisiøst foretak, selv uten de store midlene, hvor bl.a. sørafrikansk UNKF (SAYMCA), universitetet i Cape Town og Kirkens Nødhjelp trer inn som støttespillere. Hovedrolleinnehaverne Carmelita Bester (som spiller Winnie Mandela) og Elton Jansen (Nelson Mandela) kommer begge fra Cape Flats, et av de mest belastede strøkene i landets nest største by og ifølge de offisielle statistikkene et av de verste stedene å vokse opp i Sør-Afrika. Her er ran, drap, narkohandel og prostitusjon daglig kost.
– I det hele tatt å være med på en oppsetning og gjøre det vi har lyst til er viktig for folk som oss som kommer fra den delen av Cape Town. Vår bakgrunn gjør det nesten umulig for oss å komme inn på et høyere dramastudie, og derfor setter vi pris på å få en slik sjanse, uttalte Bester. Jansen samstemmer:
– At vi er fattige betyr ikke at vi er ressursløse. Selv om vi begge kommer fra Cape Flats er Carmelita og jeg stolte av å være sørafrikanere og representere vårt land, slik vi kommer til å gjøre det her i Oslo. For meg selv er det en stor ære å ha fått rollen som Mandela, en mann som gjorde seg såpass bemerket i verdenshistorien.
Historien er viktig å ikke glemme, er gjennomgangstema for prosjektet. Ifølge Jansen og Bester har yngste generasjonen av sørafrikanere fått de politiske endringene fra apartheid til flerkulturell demokrati litt på avstand:
– Folk i alderen vår var så vidt i barnehage- eller skolealder når ANC og Mandela tok over, så vi har egentlig ikke noe erfaringsmessig forhold til det som skjedde den gang. For oss er det derfor viktig å bygge opp en bevisstgjøring om apartheidtiden, noe som vi stor grad gjør med våre norske venner i dette kunstprosjektet.
Reaksjonene i Sør-Afrika er utelukkende positive. Ambassadør Coovadia, samt de to norske prosjektansvarlige, Arne Hiorth og Trygve Rø, melder om forholdsvis stor interesse før de tre forestillingene i Cape Town 23. – 26. mars. Siden prosjektet først og fremst er et idealistisk tiltak, regner man ikke å tjene inn så grovt:
– Billettprisene er lave for å nå fram til folk med minst råd, slik som de fra slummen i Cape Flats. Vi skulle gjerne ha fått mer midler, men vi får klare oss med det vi har og i tillegg sørge for å snakke med våre kontakter der nede. Vi trenger publisitet, gjerne en reklamespot på SABC (red.anm. statskanalen i Sør-Afrika) slik at folk også i andre deler av landet får vite mer om skuespillet, forteller musikkdirektør Hiorth. Han forteller også at det er planlagt to ekstraforestillinger hvis de tre showene siste uken i mars går for utsolgte hus.
Hiorth, som er prosjektleder og musikkansvarlig for “Song of Freedom”, sier han personlig har store forventninger til showene som skal holdes i Oslo og Cape Town.
– Jeg synes dette har potensiale til å bli skikkelig dynamitt, og er skikkelig spent på hva reaksjonene kan bli blant sørafrikanerne når en gjeng norske ungdommer tar opp et såpass følelsesladet tema som apartheid og Nelson Mandela.
Han avviser kontant at skuespillet vil åpne opp gamle sår på en negativ måte:
– Først og fremst vil vi minne om landets historie, og at det faktisk går an å utgjøre en forskjell. Selv har jeg alltid vært imponert på måten hvordan sørafrikanerne har håndtert bruddet med det gamle systemet, på hvordan de har klart å tilgi hverandre og gått videre som nasjon.
Trygve Rø, rektor ved Rønningen Folkehøgskole, innrømmer at “Song of Freedom” er et stort satsingsområde for kunst og dramalinjene ved skolen, men formålsmessig har det vært viktig å involvere hele skolen.
– Fokuset har alltid ligget i å skape et godt musikal sammen, og ikke minst se fruktene av et tverrkulturelt foretak. For oss har det vært utrolig spennende, selv vet jeg ikke om det har vært gjort noe lignende her i Norge. Bieffektene for skolen vår er ikke mindre viktige, særlig når det er snakk om å bygge ut internasjonale nettverk og det holdningsskapende arbeidet. Vi skal tross alt utdanne og legge grunnlaget for dagens 18-19-åringer, som en gang skal ta over for oss, undervise og styre.
Å ha hatt to sørafrikanske elever har vært givende for Rønningen. Både Carmelita og Elton har trivdes under en annen skolesetting enn hva de har til vanlig og ellers hatt et spennende år i Norge som sikkert har satt dype spor for begge, konstaterer han videre. I likhet med Hiorth var han optimist foran premieren 17. mars:
– Håper jo alltids på publikums begeistring, både her og i Cape Town. Vi har tross alt valgt å tråkke forsiktig når det gjelder et såpass ømfintlig emne som dette, og valgt å ikke “fornorske” for mye. Skuespillet skal fortsatt ha en sterk sørafrikansk smak.
