- Bare litt, men ikke helt? - 19.10.2006
- Fra familiebesøk til ekteskap - 05.10.2006
- Når vokterne blir drapsmenn… - 21.09.2006
La oss legge til side at dette er et ran, og ikke minst et mislykket ran. Bortsett fra det, så er ranet flerkulturelt. 23 prosent av deltakere i NOKAS-ranet har nemlig flerkulturell bakgrunn, det vil si 3 av 13. Med tanke på at det er 8 % av befolkningen i Norge som har innvandrerbakgrunn, er et prosenttall på 23 % på sørlandet meget bra.
Mens inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen sliter med å få opp antallet på ansatte med minoritetsbakgrunn i staten, så er NOKAS-ranet et eksempel på hvordan selv kriminelle miljøer benytter seg “kunnskapen” de med flerkulturell bakgrunn har med seg. La oss ikke rive med nå, dette handler tross alt om organisert kriminalitet, et ransforsøk som mislyktes. Men det er likevel interessante tall. For her var det ingen kvotering. Ingen forskjeller på hudfarge og ranerne opererte på like vilkår. Dessuten hadde de et sterkt vennskapelig forhold, som til en viss grad har vart gjennom selv rettsaken. En sjelden kombinasjon. Det perfekte inkluderings- og samarbeidsprosjektet mellom norske og flerkulturelle på like vilkår.
Personer med etnisk bakgrunn er å finne på alle samfunnsområder. Skillet mellom “oss” og “dem” viskes stadig bort, og ulike mennesker operer på like vilkår.
Av ren tilfeldighet bor jeg på beste vestkant Majorstua. Jeg er ingen soss, og heller ikke akkurat rik, men er blant de få innvandrere som bor på denne delen av byen. Nylig skulle jeg besøke en venn på Tveita og ble litt kjent med lokalmiljøet der. Jeg ble forbauset over skillet mellom øst- og vestkant. På østkanten merket jeg mye mer samhold mellom nordmenn og personer med minoritetsbakgrunn, flere av ansatte på dagligvarebutikker var innvandrere, men også kundene og kunne oppleve at hadde et naturlig forhold til hverandre.
Ungdom som stod i klikk på senteret var i alle farger. Jeg kunne se flere ektepar der ene var norsk og den andre var fra et annet land. De snakket høyt til hverandre, så nesten hele butikken kunne høre hva de snakket om. Jeg følte meg hjemme. Det sosiale samholdet er uten tvil østkanten selv i dag. I framtiden tror jeg det er østkanten som vil få tittelen “beste.”
