Her om dagen var jeg ute og kjøpte meg et par ski, et par skistaver og et par skistøvler. Ja, for skal du først kjøpe ski så kommer alt det andre i tillegg. Som for eksempel bindinger, smøring og kondomdress, hvis man vil se ut som proffene. Jeg droppet kondomdressen, det hadde bare sett teit ut.
For å begynne fra begynnelsen: jeg satt sammen med en venninne av meg og spiste middag på Blindern. Vi hadde tidligere snakket om at jeg skulle skaffe meg ski så vi kunne dra på skitur i marka sammen. For å gjøre en lang historie kort endte denne middagen med at vi dro ned til Oslo sentrum så jeg kunne kjøpe meg ski.
Vi traska rundt i sentrum og dro til forskjellige butikker for å sammenligne priser, og det var jammen godt at jeg hadde med meg min kjære venninne for hun sparte meg tydeligvis for noen tusenlapper, dessuten har hun peiling på ski så hun vet hva som er bra og hva man egentlig trenger og ikke trenger. Ellers hadde vel disse selgerne prakket på meg de merkeligste greier som jeg egentlig ikke hadde hatt behov for i det hele tatt.
Den totale summen for alt utstyret kom på 1 700 kroner. Det synes jeg var ganske billig. Kanskje fordi jeg hadde trodd at det skulle koste mye mer. Glad og fornøyd som jeg var tok vi like gjerne en liten feiring. Vi feiret at jeg i en alder av 21 år hadde kjøpt meg mine første par ski.
Dagen etter dro jeg ut for å prøve de nye skiene og det gikk faktisk over alle forventninger. Jeg hadde litt startproblemer vel og merke, men det var faktisk gøy. Alle burde prøve å gå på ski en gang. Det er gøy, man er ute i frisk luft og får samtidig god trening. Mine ømme muskler etter skituren kan vitne for det.
Men, det jeg syntes var litt merkelig er følgende: på alle de butikkene vi var innom for å se på ski trodde selgerne at det var min venninne som skulle kjøpe ski. Er det virkelig så vanskelig å tro at jeg som nordmann med pakistansk bakgrunn faktisk kunne tenke meg å kjøpe ski?
