Bannere med slagord som ”Free Oromia”, ”We hold ethiopian rulers responsible for genocide” preget det lille, men sinte og livlige demonstrasjonstoget. En av demonstrantene var Sanbato Amensise. Han forteller at for to uker siden ble 35 mennesker drept i en demonstrasjon i hans hjemdistrikt i Wallaga-regionen. En av dem var en slektning av ham. Vi får også vite at 30 studenter ved universitetet i Alamaya i dag (25. mars) er drept av etiopiske soldater i demonstrasjon mot regjeringen.
Et undertrykt folk
Vi spør Amensise om grunnen til demonstrasjonen i Oslo, og han begynner med begynnelsen.
– Vi er oromofolk som er den største folkegruppa i Etiopia, ca. 35 millioner mennesker. I 1886 mistet oromoene landet sitt, og siden den gang har vi vært undertrykt. Vi har ikke kunnet bruke språket vårt og ikke kunnet utøve vår kultur. På grunn av dette har vi ikke hatt politisk makt, og mange oromoer har mistet sine rettigheter.
Han forteller videre at frigjøringsfronten OLF (Oromo Liberation Front) ble stiftet i 1973. Etter at Mengistu-regimet ble styrtet i 1991 gikk OLF inn i en overgangsregjering ledet av Tigray People’s Liberation Front (TPLF). Men samarbeidet mellom OLF og TPLF gikk dårlig. Under valgkampen ble OLFs aktivitet begrenset og dets kandidater forsøkt skremt fra å delta. Organisasjonen forsto at det ikke ville bli noe rettferdig og fritt valg og trakk seg fra valget.
– 90 prosent av oromoene støttet OLF, men regjeringen ville ikke akseptere at befolkningen skal bestemme i valg. OLF ble nektet å delta, og mange fra OLF ble drept og fengslet. Noen dro ut av landet.
I perioden 2000-2004 var det mange studentdemonstrasjoner, og mange studenter ble nektet retten til å studere fordi de deltok i demonstrasjonene.
Stor protestbølge
– Fra 1. november 2005 til i dag har det vært veldig mange demonstrasjoner, og skoleelever og studenter, fra grunnskole til universitet har demonstrert mot regjeringen. Fordi mange har blitt drept eller havnet i fengsel, har familiene til studentene spurt hvorfor. Regjeringen har da satt familiene i fengsel. Tusenvis av studenter og deres familier sitter nå i fengsel.
– I noen områder er skoler stengt. Befolkningen i Oromia lever under militært styre. Folk som sitter i fengsel blir noen ganger sluppet ut, også fengslet, også sluppet ut, også fengslet.
Oromosambandet, eller hjelpeorganisasjonen Macha Tolama, har vært aktiv i 40 år. Men lederen er nå fengslet og kontoret er stengt og lisensen tapt, sier Amensise. Fra 2004 og fram til i dag har lederne for denne hjelpeorganisasjonen sittet i fengsel. Oromojournalister som jobber på oromo-språket på TV har også vært i fengsel siden 2004.
– På grunn av all denne undertrykkingen, er det mange oromoer i Norge, og derfor demonstrerer vi. Vi ønsker å presse den norske regjeringen slik at den kan presse den etiopiske regjeringen til å innfri oromoenes menneskerettigheter. Alle fanger må løslates fra fengsel – oromoledere og vanlige oromoer og journalister.
Amensise peker på at valget som ble holdt i mai 2005 der Meles Zenawi ble gjenvalgt, ikke var et fritt valg. Han viser til valgobservatører og Human Rights Watch som har rapportert om valgfusk.
– Er det sånn at representanter for oromofolket deltar i regimet til Meles Zenawi? Hva er din kommentar til det?
– De er quislinger, svarer Sanbato Amensise krasst.
FAKTA
Om ormorofolket
Oromerne utgjør ca. 1/3 av befolkningen i Etiopia og er Etiopias største etniske gruppe. Oromia er større enn Frankrike, Italia, Sveits, Belgia og Nederland tilsammen. Det er den tredje største nasjonaliteten i Afrika, og den største i Øst-Afrika.
Oromia ble kolonisert og inkorporert i det Amhara-dominerte etiopiske imperium (Abyssinia) ved hjelp av europeiske kolonimakter på slutten av 1800-tallet.
Under kolonitida ble oromoene behandlet med stor grusomhet. Mange døde av sult og epidemier. Deres oromo-identitet med kultur, språk og tradisjoner ble hardt angrepet. Den siste keiseren i det abyssinske imperium var Haile Selassie.
I 1974 ble Selassie styrtet gjennom en revolusjon og militærjuntaen til Mengistu Haile-Mariam tok makta. Undertrykkingen av oromoene fortsatte.
I 1973 stiftet oromo-nasjonalister frigjøringsfronten OLF. Bakgrunnen var den væpnede kampen mot keiser Haile Selassie på 1960-tallet. OLFs mål er å sikre oromofolkets rett til nasjonal selvbestemmelse og avslutte et hundreår med politisk undertrykking.
Militærjuntaen til Mengistu – Dergen – falt sammen i 1991. OLF gikk inn i en overgangsregjering ledet av Tigray People’s Liberation front (TPLF) og dens leder Meles Zenawi som fremdeles har makta i Etiopia. TPLF etablerte Oromo People’s Democratic Organizarion (OPDO) i 1990 uten noen som helst støtte hos grasrota i Oromia. OPDOs fordel var støtten de fikk fra TPLF og et håp om at oromofolket ville støtte dem på grunn av den rollen TPLF hadde split i kampen mot Mengistu-regimet.
OLF trakk seg fra samarbeidet med TPLF ved valget i 1992, og uoverensstemmelsene ble til åpen konflikt.
Etter at OLF trakk seg ut har intet annet parti klart å utfordre OPDO i Oromia. OPDO har hatt nær totalt monopol på politisk makt i Oromia siden 1992. Oromo National Congress (ONC) er med i opposisjonsalliansen United Ethiopian Democratic Forces (UEDF) som vant 52 av 527 plasser ved parlamentsvalget i mai 2005. Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) er alliansen som kontrolleres av statsminister Meles Zenawi og hans TPLF. Partier fra flere folkegrupper, blant annet omorofolket (OPDO) deltar i denne fronten. De vant valget med over 50 prosent av stemmene, men er blitt er blitt kritisert for valgfusk.
Forfølgelsen av oromer i opposisjon til EPRDF, blant annet studenter, har fortsatt etter valget. Fra november 2005 ble det fra studenter innledet en større fredelig protest mot regimets forfølgelse og undertrykkelse av oromoer.
