- Gatevandrerne - 05.10.2006
- Tips til deg som er ny i Oslo - 21.09.2006
- Indisk dans på Stovner - 06.09.2006
En venn av meg hadde fått tak i to premierebilletter til Fruen fra det indiske hav, en bollywood-versjon av et Ibsen-stykke. Jeg som er fan av Henrik Ibsen og nysgjerrig på det meste, sa med en gang ja til å være med å se denne koalisjonen av realismen Ibsen er kjent for, og glamouren som er bollywood.
Jeg gledet meg lenge til denne kvelden midt i mars, og hadde hørt kjente navn på rollelisten, blant andre komikeren og skuespillerinnen Lisa Tønne og TV-reporteren Noman Mubashir. Kvelden kom, og vi ruslet bort til Oslo Nye, hvor vi ble møtt av en fargerik gjeng publikummere ifør nasjonaldrakter fra sydlige strøk. Til og med norske fruer hadde funnet frem etnisk-inspirerte klær for anledningen.
Vel innendørs var det som om vi hadde kommet til en annen verden. En mann spilte trommer, noen delte ut ikke-norsk mat og drikke, og antrekkene var som fra en indisk spillefilm. Vi ble påsatt en bindi i pannen, og jeg følte meg en gang mye mer etnisk enn den bonde-sønnen jeg opprinnelig ble født som. Med en rød bindi mellom mine blå øyne følte jeg meg nesten som ”bonden fra det indiske hav”.
Det at det var noen kjendiser tilstedet vekket også interessen min, det skal jeg ærlig innrømme, og jeg ble faktisk tilsnakket av en gammel kjenning fra De Syv Søstre på TV2. Jeg hadde akkurat hengt fra meg jakken min i garderoben da hun kom gående. Jeg må si jeg ble litt fornærmet da hun spurte om jeg var ”han som tar jakkene”. Jeg sa høflig ”nei,” presset frem et stivt smil og var sjeleglad for at hun heldigvis bare var en falmet c-kjendis. Jeg nevner ikke navn, for jeg husker faktisk ikke hva hun het. Så kjent var hun, men nok om det.
Vi satt på tredje rad med god utsikt til scenen. Som oppvarming var det fabelaktig dans fra lokale dansegrupper, og bare det var imponerende. Standarden var satt for en underholdende og ikke minst fascinerende kveld.
Stykket var så spekket med glitter og glam at det ville fått Melodi Grand Prix til å se ut som en gammel DaCapo reprise i svart-hvitt, og det er ikke en overdrivelse heller. Det var utrolig morsomt å se på. Scenografien var også oppfinnsom og original. Musikken spilte en stor rolle i stykket, og heldigvis for den norske delen av publikummet ble den oversatt på en diskret måte med en rullende tekst over scenen.
Ibsens geniale dialoger druknet nesten i de spektakulære dansenumrene vi ble servert på rekke og rad, og den stående applausen aktørene fikk til slutt var vel fortjent. Jeg ble spesielt imponert av Lisa Tønnes innsats som danser, dette er noe hun helt klart kan gjøre mer av i fremtiden.
Hvis dette er bollywood, vil jeg gjerne se mer.
