- Prikk på rullebladet hva er det? - 25.08.2006
- Barnets rett til å bli hørt - 31.07.2006
- Hva er konfliktrådet? - 28.06.2006
Påskeferien er akkurat over, og de fleste av oss har nytt en velfortjent ferie, forhåpentligvis i en solvegg med en saftig appelsin mellom hendene. Og i løpet av mai har vi flere helligdager å se frem til. Men hvilke regler gjelder egentlig for oss arbeidstakere i tilknytning til de helligdagene vi går i møte?
Det viktigste først; de fleste av oss nyter godt av fri på helligdagene. Det vil si at vi har fri søndager, første nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første og andre pinsedag og første og andre juledag. I tillegg har vi fri 1. og 17. mai, som er offentlige høytidsdager. Har arbeidsgiveren din tillatelse til å holde virksomheten i gang også på helligdager, eller er slikt arbeid avtalt, kan det likevel tenkes at du var blant de som jobbet i byen i påsken, eller at du skal holde arbeidsplassen din oppe på 17. mai.
Krav på kompensasjon eller tillegg? Da syns du nok at en liten kompensasjon er på sin plass, litt ekstra lønn for eksempel. Og hvis du er så heldig å ha fri disse dagene, har du også lønn å bruke på noe godt? Verken arbeidsmiljøloven eller ferieloven regulerer arbeidstakeres rett til lønn på helligdager – så hva gjelder egentlig, kan vi kreve en dag i solveggen uten å måtte betale for den selv? Og hva kan vi kreve ekstra betalt hvis vi må jobbe isteden for å nyte fridagene i mai?
Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdagar gir oss som arbeidstakere krav på lønn for disse dagene selv om vi ikke jobber, så lenge de ikke faller på en søndag eller annen helligdag. Det gjelder likevel noen vilkår for å få betalt; enten må man ha jobbet for arbeidsgiver i mer enn 30 dager, eller så må man har et arbeidsforhold som er ment å vare lengre enn 30 dager.
Arbeidstaker som må jobbe på 1. eller 17. mai har krav på samme lønnstillegg som gjelder på søndager etter avtale eller andre lønnsbestemmelser på arbeidsplassen. Hvis man ikke har en avtale eller bestemmelser som sier noe om lønnstillegg, har man krav på et tillegg som svarer til minst 50 % av vanlig lønn.
Det finnes ingen tilsvarende regler for de andre helligdagene. Det betyr at man i utgangspunktet ikke har krav på lønn for disse dagene når man har fri, og heller ikke krav på ekstra lønn dersom man må jobbe. Men arbeidsavtalen vår har gjerne bestemmelser om dette. Og gjelder det en tariffavtale på arbeidsplassen din, har denne ganske sikkert regulert lønnskrav på helligdager.
Dersom avtalen regulerer hvilke krav man har på lønnskompensasjon/og eller lønnstillegg, har man rettigheter direkte i kraft av avtalen. Gjelder en tariffavtale på arbeidsplassen din, må du være omfattet av avtalen for å gjøre krav gjeldende. Det er du dersom du er medlem i fagforeningen som er part i avtalen eller dersom tariffavtalen er gjort til del av din individuelle arbeidsavtale. I forhold til fagforeningen vil arbeidsgiver likevel være forpliktet til å behandle deg på samme måte som de fagorganiserte på arbeidsplassen din.
