- Fargerikt felleskap i fare - 25.05.2010
- Fargerikt felleskap truet - 18.05.2010
- Mor av regnbuen - 20.12.2006
Vi slipper ut mer drivhusgass enn jorda kan bære. Ifølge FN flyktet i 2002 rundt 24 millioner mennesker fra flom, orkaner og andre miljøkatastrofer som den globale oppvarmingen bidrar til. Dette var det dobbelte av antall øvrige flyktninger. I 2010 antar verdensorganisasjonen at det vil være rundt 50 millioner miljøflyktninger i verden. Som vanlig er de fattigste landene de mest sårbare, men også under nordligere himmelstrøk begynner man å merke ekstremværet. Hva kan gjøres når de største multinasjonale selskapene og deres lobbyorganisasjoner, med olje- og kullindustrien i spissen, samarbeider med USAs nåværende regjering om å underslå og forvrenge forskernes oppdagelser om hvordan CO2- utslippene skader miljøet? Det hyppigste argumentet til disse mektige lobbyistene er at reduserte utslipp undergraver arbeidsplasser og økonomisk vekst.
– Miljø-ødeleggelsene skader økonomien mer, sier Nina Dessau. I fattige land kan tørke og orkaner rive med seg halve brutto-nasjonalprodukt. I 2004 utbetalte forsikringsselskapene 49 milliarder dollar på verdensbasis etter naturkatastrofer, tsunamien fra desember ikke medregnet. Nå nekter selskapene å forsikre bygninger på enkelte utsatte områder. Det gjør bedriftene mer sårbare. Dessuten står det åpent hva utvikling av beredskap og fornybare energikilder kan skape av arbeidsplasser og
økonomisk vekst.
Et nett av motsigelser
Dessau forteller at disse miljøvernfiendtlige industrimagnatene har finansiert en rekke organisasjoner, tankesmier, akademikere og mediekampanjer for å skape forvirring rundt global oppvarming.
– De vikler publikum inn i et nett av motsigelser. Først sier de at det ikke er noen global oppvarming. Så er det det likevel, men bare midlertidig. Så er den vedvarende, men naturlig. Så er den menneskeskapt, men ugjenkallelig. Og så videre. Formannen for senatets miljøkomité hevder at den gjennomsnittlige innhøstingen er 30 prosent høyere i en CO2 beriket verden. Disse tåkefyrstene er mektige nok til å påvirke, især land med mye fossilt brennstoff, som Norge og Australia, sier hun.
Klimaverstingen og The Terminator
Norge er en av klimaverstingene per innbygger. Litt temperaturøkning sjenerer ikke oss. Men i 2004 fikk mange i Bergen magesyke etter at drikkevannet gikk over sine bredder og blandet seg med kloakken. De enorme nedbørsmengdene kan ha hatt sammenheng med global oppvarming. Flere sånne hendelser, så må også nordmenn tenke annerledes, i alle fall når det gjelder beredskap.
– I likhet med USA har heller ikke den australske regjeringen villet ratifisere Kyoto-avtalen, fortsetter Dessau. – Men i både USA og Australia har flommer, orkaner og tørke ansporet delstater til å lovregulere utslipp på egen hånd. Californias guvernør Arnold Schwarzenegger, har for eksempel påbudt bilprodusentene å begrense drivhusgassutslipp fra produktene sine. Og ni amerikanske delstater har saksøkt fem av de største amerikanske kraftselskapene for deres høye utslipp. Den australske delstaten New South Wales har besluttet å følge Kyoto-avtalen. Delstatens president sa at det ville koste mindre enn tapene ved ett års tørke. Sånt er en inspirasjonskilde, sier hun.
Økogjeld
De rike landene slipper ut mest CO2, men drivhusgassen sprer seg raskt. Fattigere land har ofte dårligere beredskap og infrastruktur, og på den sørlige halvkule har man fra før sterkere varme og flere bor marginalt, som i Bangladesh. Mange er også direkte avhengig av jorda, så vannmangel og jordødeleggelser blir skjebnesvangert.
– Med Kyoto-avtalen fra 1997 har de rike landenes innrømmet et visst ansvar, sier Dessau. – I-landene avtalte å redusere sine drivhusgassutslipp innen 2008-2012 med cirka fem prosent av 1990-nivået. Men allerede i 1990 hadde de lagt beslag på størstedelen av naturens tåleevne for CO2-utslipp, så det er et stykke igjen til rettferdighet. Noen organisasjoner snakker om den rike verdens økogjeld til den fattige. Den gjelda bygger også på skadene koloniherrenes århundrelange rovdrift på andres naturressurser har forvoldt, på toksisk dumping, prøvesprengninger og liknende. Dersom folk i nord tok innover seg hvilken astronomisk økogjeld de egentlig har til folk i sør, ville få ha mukket mot å slette u-landsgjelda, så økogjelda er her et godt argument. Da ville de neppe heller ha kunnet sette slike betingelser for å utbetale bistand som de gjør i dag, mener Dessau.
Hundre parlamentsmedlemmer
Dessau forteller at over hundre britiske parlamentsmedlemmer fra de tre største partiene har gått i bresjen for prinsippet om ”kontraksjon og konvergens”. Det går ut på at de industrialiserte landene gradvis begrenser utslippene sine til et bærekraftig nivå, mens fattige land øker sitt energibruk av blant annet fossilt brensel. Etter hvert møtes utslippsmengdene på et nivå i tråd med naturens tåleevne. Målet er at verdens innbyggere etter hvert skal oppnå like utslippsrettigheter; en utslippsmengde klimasystemet kan leve med.
– Noen vil ha kontraksjon, konvergens og kompensasjon, sier Dessau. – Uansett blir det mer og mer aktuelt å spørre hvem som skal betale når for eksempel byer og øyer må evakueres fordi havet stiger. Flere av de små øystatene i Stillehavet er i ferd med å bli ubeboelige, blant annet fordi saltvann siver inn i grunnvannet. I nord trues inuittenes livsgrunnlag av at isen ikke lenger bærer dyr og mennesker. Landsbyen Shismaref i Alaska skal total-evakueres fordi smeltende permafrost ikke lenger beskytter strandlinjen mot erosjon. Hus har falt i havet og en kraftig storm kan rasere alt.
– De store, frosne myrområdene i nord vil slippe ut store mengder metan og CO2 når de smelter. Slike oppvarmingsspiraler er noe av det mest skremmende. Tiltak og utspill må komme fra politisk hold. Det må vi presse fram nå, avslutter Dessau.
