Mandag 13.mars ble vårens første mandagsseminar i forskningsprogrammet CULCOM (Kulturell kompleksitet i det nye Norge) ved Universitetet i Oslo avholdt. Det meget interessante innledningsforedraget om media før og etter Irak-krigen ble holdt av den britiske sosiologen Marie Gillespie. Sentralt i foredraget “Shifting Securities” sto en diskusjon om trygghetsfølelser blant minoritetsrespondenter som følge av dagens stigmatisering av muslimer i media og de nye antiterrorlovene i England.
Media og britiske muslimer
Gillespie snakket om resultatene av ny forskning utført av en gruppe forskere i England der 120 personer med minoritetsbakgrunn ble intervjuet 4-5 ganger over en periode på 18 måneder for å kunne kartlegge hvordan følelser av trygghet har endret seg. 65 prosent av respondentene var muslimer. Gillespie påpekte at til tross for at britisk media gjorde en enorm innsats etter 7.juli for å unngå negative stereotypier der det settes likhetstegn mellom å være muslim og terrorist, inntar media automatisk visse posisjoner ved sikkerhetshendelser. De antok middelbart at muslimske terrorister sto bak 7. juli angrepene, hvilket vakte sterke følelsesmessige reaksjoner hos britiske muslimer. I følge Gillespie er forholdet mellom britiske muslimer og media fanget i en ond sirkel der medias anklager om skyld ved sikkerhetshendelser resulterer i skyldfølelse og sinne, en følelse av maktesløshet og fremmedgjøring og deretter en søken etter alternative arenaer for identifisering og kommunikasjon blant britiske muslimer. Dette er et veldig typisk mønster; med en gang det er en hendelse som har med sikkerhet å gjøre, framkalles et forsvar, sa Gillespie.
Det var utbredt misnøye blant respondentene om hvordan muslimer framstilles i mainstream mediene. Det er en følelse av dyp krenkelse over at islam ofte representeres som en religion som øker vold og terrorisme og britiske muslimer føler derfor at de hele tiden må forsvare seg mot anklager om terrorisme.
Langtidsstudiet viste endrede oppfatninger angående tilhørighet i det britiske samfunnet blant britiske muslimer. Respondentene opplevde en endring fra å se på seg selv som britiske til en følelse av ekskludering fra det offentlige rom der de følte at deres status som borgere er truet.
Utrygghet
og selvsensur
Respondentene i studiet følte seg vekselvis utrygge og trygge som følge av de nye anti-terror tiltakene. Overvåkingskameraene gir noen ganger en følelse av trygghet og andre ganger en følelse av utrygghet. De fleste mente ikke at terrorfaren er høyere etter 7.juli.
– Ett av de største paradoksene i dataene var en sterk spenning mellom det å være skeptisk og det å være redd i forhold til media. Folk kan være skeptiske og kritiske men likevel “kjøpe” hva media framstiller. Dette går imot en del mediestudier som enten ser på mediene med skepsis eller som et speil av verden. Folk kan i utgangspunktet være skeptiske til terrorkrigen men personlige opplevelser, som for eksempel å bli stoppet på gaten, former hvordan terrorkrigen framstilt i media oppfattes, sa Gillespie.
Gillespie fortalte om selvsensur i forbindelse med utrygghet. – Blant de tydelige funnene er opplevelsen blant britiske muslimer om at de ikke kan snakke fritt i offentligheten. Det er utstrakt selvsensur. Dette indikerer tydelig en opplevelse av utrygghet, sa hun. Hun påpekte hvordan medienes selektive og ufullstendige fokus bidrar til dette. Hun ga som eksempel en hendelse der noen personer med minoritetsbakgrunn snakket på gaten og ble arrestert, ble arrestasjonen skrevet om i media men ikke det faktum at de ble løslatt. I samtalen som etterfulgte foredraget snakket forskningsleder i CULCOM-programmet, Thomas Hylland Eriksen, om underrapportering av diskriminering.
– Det er mange budskap som ikke kommer gjennom i media sa han, og spurte Gillespie hvorfor det har seg slik at en populistisk uinformert politiker kan komme med en påstand som diskuteres i media i et halvt år etterpå til tross for at mer velinformerte personer uttaler seg allerede dagen etter i media og viser at påstanden var feilaktig.
Gillespie svarte blant annet: – Det er et stort sprik mellom hva myndighetene tror de kommuniserer med publikum og hva som faktisk kommer gjennom, mellom intensjonen bak det som blir sagt og det som når fram. Vi kan aldri anta at kommunikasjon har funnet sted. Vi søker alltid trygghet fordi menneskelig liv alltid er utrygt. Derfor reduseres kompleksitet. Man ser også hvordan noen tolkninger forsterkes gjennom hvordan nyheter settes i kontekst ved vise bilder fra historiske hendelser.
– Når det er kognitiv usikkerhet, forenkles en verden som ellers ville synes håpløst kompleks, oppsummerte Hylland Eriksen.
Drepende blikk
Forskningsfunnene tydet på at det er misvisende å skille mellom personlig, lokal, nasjonal og transnasjonal trygghet slik mediene og lovgivningen gjør i dag. Gillespie påpekte hvordan grensene mellom ulike typer trygghet som for eksempel en grunnleggende følelse av trygghet i verden – ontologisk trygghet – og nasjonal trygghet, utviskes etter 11.september.
Etnisitet, kjønn, klasse, religion, språk og generasjon spiller alle en rolle for hvordan sikkerhet oppfattes. Britiske muslimske kvinner er mer synlige i det offentlige rom enn muslimske menn og opplever mer trakassering. Mange britiske muslimske kvinner i studiet uttrykte at de opplevde mer stirring fra folk enn før og at blikkene ofte er anklagende.
– Hvis blikk kunne drepe, hadde britiske muslimske kvinner vært døde, sa Gillespie. Hun sa at anklagende blikk ga assosiasjoner til det onde øyet som har en sentral plass i islamsk kultur. Den ontologiske tryggheten blir knyttet opp mot en følelse av å bli sett i det offentlige rom. På denne måten er personlig, lokal og politisk trygghet forbundet.
– Ofte hører man ikke om dette fordi kvinner ikke klager. De er redde for reaksjonene til familiemedlemmene eller at de vil komme til å spre frykten til barna sine. Kvinners stemmer blir ofte heller ikke hørt i hjemmet og i mediene, sa Gillespie.
Arbeiderklasse-
muslimer og fatalisme
Blant respondentene i det britiske studiet, fant forskerne at blant unge arbeiderklassebengalere i London var det en følelse av maktesløshet som ble knyttet til en religiøs logikk der bønn og tro er det eneste som nytter. En del av de unge informantene knyttet sammen lokal kriminalitet, naturkatastrofer og “terrorkrigen” som tegn på en snarlig kommende apokalypse. Blant disse respondentene ble terrorisme sett som en uunngåelig respons til muslimsk diskriminering.
– Dette synet har delvis med alderen deres å gjøre og delvis med forbruket deres av media om Osama bin Laden og Blair og Bush’s terrorkrig som spiller på skjebne, en verden ute av kontroll og behovet for å bekjempe troskrefter. Gillespie. Hun forklarte ungdommenes apokalyptiske syn ved at de negative hendelsene i verden på denne måten kunne oppleves som betryggende framfor foruroligende.
– Fatalisme gjør de negative hendelsene likevel trygge; og det usikre blir tegn på det trygge. På denne måten kan maktesløshet rasjonaliseres og man kan til og med føle kontroll og makt. Tankene omkring tegn på verdens ende passer faktisk godt med mediediskursene om “den neste terrorkrigen”, mente Gillespie.
Satellittkanaler
Arabiske tv-kanaler gir andre representasjoner.
– Al Jazeera viser bilder av muslimers lidelse omkring i verden som ikke blir vist i vestlig media. Den konstante bombarderingen forsterker følelsen av fortvilelse og maktesløshet, sa Gillespie. Hun påpekte viktigheten av transnasjonale bånd og transnasjonal media; folk har lojaliteter som strekker seg over lange avstander som plutselig kan komme nærmere. Noe som kan føles veldig langt borte er veldig nærme og det som er fysisk nærme kan føles veldig fjernt. Dette kan være tydelig under kritiske sikkerhetshendelser som naturkatastrofer, sa hun. Hun påpekte også at naboen kan være fysisk nærme, men kan oppleves som fjern pga hva andre briter assosierer med personer med hijab. – Et multikulturelt miljø fremmer ikke nødvendigvis kosmopolitanisme, sa hun. Samtidig vektla hun at selv om det er mange typer media tilgjengelig betyr det ikke at de tas i bruk. – Vi bør ikke overvurdere i hvor stor grad kringkasting på andre språk brukes bare fordi de er tilgjengelige, sa Gillespie.
Forskningsprosjektet har vist aldersforskjeller i bruken av minoritetsmedia og satellittkanaler. Medier fra hjemlandet eller minoritetsmedier har ulik innvirkning på ulike aldre pga hvordan det knytter seg til deres identitet og status. Gillespie forklarte at medieforbruk blant mange eldre menn i diasporaen var en måte å minske skyldfølelse på fordi de ikke var i sitt tidligere hjemland der de kunne bidra i vanskelige situasjoner.
– Ved å bli store mediekonsumenter, føler de at de tar del i den politiske prosessen, sa Gillespie. For unge var situasjonen en annen; her ble medieforbruk på andre språk enn majoritetssamfunnets språk tilknyttet statusen de får i den lokale situasjonen. – Ved å kunne oversette programmer til besteforeldre og andre familiemedlemmer, får de en rolle som kulturelle meklere, og gjennom dette kan de oppnå en enorm makt, sa Gillespie.
– I resultatene er det en vekslende beskrivelse mellom islam som mangfoldig og islam som et universelt fellesskap, sa Gillespie. I forhold til islam som et universelt fellesskap ble islamsk media sett på som et uttrykk for umma. Blant de britiske muslimene i studiet var det også en tendens til å se islamsk media som mer pålitelig. Når deres britiske identitet opplevdes å være truet, søkte mange en identifikasjon med et umma i et generalisert globalt fellesskap.
Se http://www.culcom.uio.no
