Min religion kapres!

Sett innenfra
Latest posts by Sett innenfra (see all)

Denne gangen sa det pang i Dahab. Igjen er uskyldige mennesker drept – mange av dem gjorde ikke annet enn å jobbe hardt for sitt daglige brød i et land som ellers er preget av skyhøy arbeidsledighet og mye fattigdom.

I løpet av det siste året har både Sharm El Sheikh og Taba også blitt utsatt for slike blinde aksjoner. Hvem er det egentlig som kan få seg til å gjøre slikt? Hittil har ingen grupperinger påtatt seg ansvaret for noen av aksjonene. Dia Rashwan, er forsker ved det velrenommerte Alahram forskningssenter har i uttalelser til arabiske satelittkanaler sagt at nettopp dette er indikasjon på at det ikke kan være Al Qaida. Han mener at det ikke kan være tilfeldig at alle de tre bombeaksjonene fant sted på nasjonale feiringsdager: I Taba sa det Pang den 6. oktober, dagen da egypterne minnes seieren i 1973 krigen mot Israel. I Sharm gikk bombene av den 23. juli – landets frigjøringsdag fra kongedømmet og fra britiske herredømme. Og sist i Dahab, den 25. april – natten til den 26. april – dagen da egypterne feirer frigjøringen av Sinai fra Israels okkupasjon.

Bare de færreste akademikere sier det rett ut, men svært mange ute i gatene mener at Israel har sine grunner for å støtte slike angrep på slike datoer. I tillegg opplyste arabiske medier at Israel i forkant av angrepet hadde frarådet sine borgere mot å reise til Dahab. Konspirasjonsteorier florerer uansett om en setter seg ned på en kafé for en kopp kaffe, eller om man sitter sammenpresset i en offentlig buss på vei til jobb.

De fleste anerkjenner likevel at det nok var egyptere som sprengte opp ladningene. Det skulle ikke være så vanskelig å forstå, mener mange av de jeg har pratet med. Svært mange sjeler er til salgs på grunn av landets innenrikspolitikk og den økonomiske situasjonen. – Politiets umenneskelig håndtering av egyptere i kjølvannet av slike aksjoner, med arrestasjon av familier til mistenkte, med misbruk av familiemedlemmer, med blinde arrestasjoner, skaper et hat mot regimet, forteller en drosjesjåfør jeg satt på med her om dagen. For hver terrormistenkt er staten med å skape et titalls nye ekstremister, nettopp fordi den slår så blindt tilbake. Tusenvis blir anholdt i flere uker, kanskje måneder i kjølvannet av en slik terroraksjon. – Staten burde heller jobbe mer for å finne ut hvem som står bak slike angrep. Å fylle opp fengsler for uker av uskyldige skaper bare mer hat og flere ekstremister, utdyper drosjesjåføren.

Selv vet jeg ikke hva jeg skal tro. Konspirasjonsteoriene er ikke så vanskelig å forstå når en bor her nede. Ekstreme islamister får skylden for alle aksjoner verden over. Svært mange mener at islamisme er en selvskreven syndebukk, og de fleste av de jeg har snakker fremhever at verden umulig kan være så enkel.

Men samtidig vet jeg jo at sinnssyke ekstreme islamister også finnes, både her og der. Som muslim føles det som om min religion kapres, enten det er av ekstremister som vil sende oss alle til helvete, eller etterretningstjenester som utfører aksjoner under islamistisk dekke. Felles for begge leirene er at de fratar min religion dens egentlige innhold! Som muslim er det ikke så mye jeg kan gjøre med det, bortsett fra å måtte finne meg i å bli stigmatisert som “farlig inntil det motsatte er bevist”.