De deltar i trinn 3 i prosjektet og får praktisk og teoretisk opplæring om emner knyttet til kantinedrift og renhold. Abida og Ali velger emner utfra det som passer best med deres individuelle plan (IP).
13 emner
Her er det 13 emner å velge mellom; blant annet regler/forskrifter, Mattilsynet, regnskap, internkontroll, kosthold og leverandører.
Prosjektet “Raadhuscaféen” er ett av de prosjekter som nevnes i forsker Monica Lunds rapport “Gode grep i introduksjonsprogram for å gjøre overgangen til ordinært arbeid lettere”.
Målsettingen er å gi språkpraksis til deltakerne og gi de innblikk i kantinedrift. Slik får de praktisk kvalifisering som arbeidstakere innen feltet der de også kan lære om etablering av egen virksomhet.
Skulle nedlegges
Kantina i Røyken rådhus skulle nedlegges. Det var en dårlig nyhet, men Røyken kommune tok kontakt med Introduksjonssenteret i Hurum og Røyken (IHR) med spørsmål om kantina kunne brukes til språkpraksisplasser, samtidig som den kunne opprettholdes for de ansatte. Det ble en hyggelig løsning på forespørselen, og det ble søkt midler fra UDI til et prosjekt i tre trinn.
Det var viktig med en praktisk tilnærming i norskopplæringen, bestemte IHR, og ut fra signaler fra Aetat valgte de kantine/renhold og helse/sosial. Kjellfrid Engen ble ansatt som norsklærer rettet mot kantine/renhold.
Prosjektet starter med trinn 1 i kantina til IHR på Sætre. Her lærer deltakerne begreper, ord og uttrykk som brukes på et kjøkken, samt å lage enkel kantinemat og lære om enkel hygiene som håndvask. Likeledes å selge over disk og ta i mot penger. Her trenger de ikke å kunne så mye norsk i utgangspunktet.
På trinn 2 er det kurs i baking med bruk av norske oppskrifter, renholdskurs, serveringskurs og et matkurs med norske retter. Norskopplæringen fra trinn 1 er viktig for at opplæringen skal gå greit. Det er en stor fordel kunne navn på ingredienser og diverse mål som liter og deciliter. Siste trinn avholdes så i kantina i Røyken rådhus.
Ikke helt
en tretrinnsrakett
– Men verden er ikke helt som den tretrinnsraketten vi har satt opp, sier Engen. – Deltakerne kan velge det de måtte ønske ut fra sin individuelle plan. Løsningene blir derfor litt på kryss og tvers av den oppsatte modellen.
Det er nå to deltakere i prosjektet på trinn 3 og de får praktisk og teoretisk opplæring i kantina på rådhuset to ganger i uka. Her utvides norsken til også å gjelde kunder utenfor disken. Bruk av storkjøkkenmaskiner og kundebehandling er også viktige temaer. Likeledes regnskap og kunnskap om leverandører.
Deltakere som ønsker å starte for seg selv, får også tilbud om etablererkurs. Her kommer prosjekt ”Deltakerbedrift” inn og arrangerer dette kurset i samarbeid med Næringsrådet i Hurum.
Engen har stor tro på å knytte norskundervisningen til praktisk arbeid. Hun forteller om en deltaker som det hadde låst seg for, i teoriundervisningen han fulgte i introduksjonsprogrammet, før dette prosjektet startet.
– Etter rundt to måneder i kantina løsnet det. Han begynte å spørre om hva ulike ting betydde, og han begynte å følge med på TV. Han ble i det hele tatt mer motivert.
Synlige på
en positiv måte
– Det er vanskelig å si hvor mye deltakernes språkferdigheter har forbedret seg, men jeg tror denne praksisen er bra for norskopplæringen. De blir også kjent med fagområdet og utvikler sin kompetanse. Denne praksisrettede undervisningen bidrar til integreringen. Deltakerne blir synlige på en positiv måte.
Engen påpeker også viktigheten av at etnisk norske, blant annet via midler fra Aetat, jobber på kantina. På den måten får deltakerne snakket norsk. Prosjektet har kokk gjennom Aetat.
De ansatte på rådhuset er også flinke til å snakke med dem, poengterer Engen. Hvis de ikke er der en dag, kommer det gjerne uttalelser som ”er det ingen her i dag da?” Når noen av de fast ansatte er syke, og det trengs vikarer, har også prosjektdeltakere stilt opp.
Regelverk
– Gjennom praksisen her får også deltakerne kunnskap om regelverket som gjelder for behandling av mat. Mattilsynet er svært fornøyd. De vet at regelforståelse og å forholde seg til regler er vanskelig ved egenetablering.
Men det er ikke bare prosjektdeltakerne som nyter godt av prosjekt ”Raadhuscaféen”. Selv om kantina i utgangspunktet er beregnet for ansatte på Røyken rådhus, har det gradvis kommet til flere besøkende. Det gjelder særlig ansatte fra andre kommunale etater som ligger i nærheten som bibliotek, trygdekontor, lensmannsetat og videregående skole. Og selvfølgelig bussjåføren som kjørte undertegnede fra Oslo.
Utfordringer
Men prosjektet har også støtt på noen utfordringer, først og fremst knyttet til deltakerrekrutering, motivasjon og holdninger. Det kan se ut som det å jobbe med mat har noe med lavstatus fra deres hjemland å gjøre, forklarer Engen.
– Mange klarer ikke å se mulighetene i den andre enden. De forstår ikke helt at mulighetene til å få jobb er større når en har gjennomført prosjektet med norskopplæring og yrkesinnføring.
– Her er utfordringene å snu holdninger på et tidspunkt der deltakeren har liten språkforståelse og lite kunnskap om det norske samfunnet. Hvordan nå fram med all informasjon på et tidspunkt der deltakeren er opptatt av å få etablert seg i et nytt og ukjent land?
De sliter med å få deltakerne til å fortsette på tilbudet til de har nådd målet i sin individuelle plan. Ofte er det en bagatell som utløser beslutningen om å avbryte opplegget.
Kanskje de vet for lite om innholdet og ikke har forstått at det er en lang opplæring, undrer Engen. Informasjon tidlig i prosessen er i alle fall svært viktig.
Ali og Abida
Ali Mohebi, som kommer fra Afghanistan, har vært her i tre uker. Han ønsker å starte for seg selv og plukker de emner på trinn 3 som han finner nødvendig i forhold til sin IP. Han får også snart sjansen til å prøve seg som ”selvstendig”. Prosjektet har tilbudt ham å drive rådhuskantina på ettermiddagen med en veileder til stede, og Ali har sagt ja.
Abida Mughal, som kommer fra Pakistan, har vært i kantina i seks måneder. Hun forteller meg at hun lager vafler, rundstykker og bagetter, og vasker opp. Hun vil gjerne lære norsk, men synes det er vanskelig. Men hun roser lærer Kjellfrid Engen.
– Hun er flink til å lære oss.
