- Å pynte med skalpellen - 02.11.2006
- Årets innvandrer – barnas ildsjel - 19.10.2006
- Multiminoriteten: norsk samekvinne - 05.10.2006
Utrop fikk et avskjedsintervju med formannen. Det ble avskjed på grått papir. Ikke for politikeren Hagen, som faktisk kan komme tilbake som minister eller statsråd i 2009, hvis vi ikke passer oss..Men for innvandringen. Frp vil ikke engang ha arbeidsinnvandring til Norge.
Innvandring – Innvandringsstoppen må håndheves sterkere.
Integrering – De reglene, normene og verdiene som skal være felles for hele befolkningen må gå foran hensynet til ønsker hos enkeltgrupper.
I tillegg er det en forutsetning for integrering at innvandrere
tilegner seg det norske språk. (Fremskrittspartiet, A-Å, www.frp.no)
“Han er ferdig han nå”, sa en kollega da vi fortalte at vi skulle intervjue Carl I Hagen. “Vi hører bare om Siv nå”, konkluderte han. Det kan virke riktig, men når Hagen går av som formann i Fremskrittspartiet den første helgen i mai, vil det bli en del oppmerksomhet rundt ham igjen.
For Hagen blir det en fin sorti. Partiet har denne våren hatt rekord-oppslutning på meningsmålingene, han går av på en kjempetopp.
Dessuten gjør denne kjempetoppen at han kan komme tilbake. Skulle partiet få så stor oppslutning fra velgerne i 2009, at partiet kommer i regjeringsposisjon for første gang i historien, kan det hende at Carl I Hagen takker ja til å bli statsråd. Ja, selv statsminister kan han bli.
I 1979 fikk Fremskrittspartiet 2,5 % av stemmene ved valget, i 1983 og i 1993; 6,3 %.
Så lå partiet over ti prosent en del år, før det fikk 22,1 ved siste valg.
Den dagen Utrop fikk et intervju med Carl I Hagen, hadde Fremskrittspartiet 34,6 på en meningsmåling. Størst i landet. Så vi kjøpte en melkesjokoloade på Karl Johan for å gratulere med et litt (for) stort stykke Norge. I døråpningen, på forværelset, sto Thorbjørn Jagland. Mannen som sa at Ap måtte ha 36,9 prosent av velgerne for å få alburom til å regjere. Det var tider det.
– Har du lest Utrop?
– Nei, sier Carl I Hagen.Vi gir ham siste utgave og han blar i den.
– Men tegningen på baksiden har du sett og kommentert i Nettavisen?
Carl I. Hagen finner frem baksiden. – Den tegningen der ja. Al i Hagen. Han humrer. – Det har jeg ja! Det er helt i orden, for å si det sånn, aksepterer mye moro, det er en del av ytringsfriheten.
Ifølge de politiske kommentatorene, er det fremmedfrykt og innvandringsfiendtlighet i store deler av befolkningen, som gjør at Fremskrittspartiet er kommet så høyt på meningsmålingene. Og vi spør:
– Frp blir stadig hevdet å være et innvandrerfiendtlig parti. Er det det?
– Eh… Vi er vel et parti som vil ha meget, meget sterk begrensning i fremmedkulturell innvandring. Eh., – innvandrerfiendtlig, det skulle liksom være at vi er fiendtlig inntstilt til innvandrere som mennesker. Det er vi ikke. Så her må man skille på et politikkområde – fra det å ha noe med mennesker å gjøre. Så vi er ikke fiendtlig overhodet, innstilt overfor mennesker som kommer ifra fjerntliggende strøk, men vi ser at et resultat av en altfor lettsining og naiv innvandringspolitikk er det – det “Memo” hadde – at innvandrings- og integreringspolitikken er en av vår tids største utfordringer. Og det er det i a l l e vesteuropeiske land.
– Dere sier nei til all annen innvandring enn flyktninger, og det skal være maks tusen personer i året!?
– Vi har sagt maks tusen i den forstand at det er det vi vil prøve å begrense det til. Vi har sagt at vi vil opprette asylmottak for eksempel i et afrikansk land som mottar mye u-hjelp så vil vi sette som betingelse at “Okey, dere må være et asylmottak for oss”. Slik at folk som dukker opp på Grønland politistasjon og søker asyl og er fra et afrikansk land, blir sendt til et asylmottak i Afrika, inntil asylsøknaden er behandlet. Det vil vi behandle strengt.
Vi vil endre familiegjenforeningsreglene sånn som de har gjort i Danmark. Forbud fetter- og kusine ekteskap, 24 år for ektefellegjenforening, og at gjenforeningen skal skje i det land de har felles mest tilknytning til.
– Dere vil gjenforene ektefeller og barn under 15 år, men ikke over 15 år. Hva med en 17-åring. De er jo temmelig uselvstendige her i landet?
– Nei.
– Er de ikke?
– Nei, det er det noen andre som sier. I gamle dager reiste jo folk til sjøs når de var femten. Jeg begynte å jobbe da jeg var femten.
– Men nå bor de jo hjemme ja til langt opp i….
– Ja, nå bor de der til de er femogtyve. Men det er det som står.
– Dere sier at det er uforsvarlig å ikke stramme inn innvandringen av asylsøkere?
– Hm… Enhver som leser og følge med i aviser MÅ jo se det. Det er jo snart bare de andre politikere som ikke skjønner dette. Samme som hvorfor vi må la lukkede mottak, for de som kan være i en situasjon hvor man begår alvorlige kriminelle handlinger.
– Hvordan tror du selv at Norge vil se ut på innvandringsfeltet dersom Frps program ble effektuert?
– Hadde det vært fulgt de siste tredve årene så hadde det vært lang færre innvandrere i Norge i dag. Og de ufordringene som vi hadde hatt med integrering i deler av Oslo og i andre byer, hadde vi ikke hatt i den forstand. Det hadde vært helt klart at de hadde hatt plikt til å lære seg norsk. Plikt til å sørge for at barna lærte seg norsk. Plikt til å la seg integrere i det norske samfunn.
Ikke velge selv at, nei vi ønsker å bo som vi gjorde hjemme i Marokko, Tyrkia eller Pakistan. Og bruke de språkene og omgangsformene og alt mulig rart. Det ville ikke vært mulig. Så det hadde vært en helt annen situasjon hvis den hadde blitt fulgt.. Nå har vi en enorm utfordring, og selv med vår integreringspolitikk og våre prinsippeer, vil det ta meget, meget lang tid å få til en vellykket integrering.
– Men sånn som da nordmennenedro til amerika for å finne seg en ny næring, da hadde de egne skoler, snakket norsk og bevarte sin kultur?
– Jah.
– Er ikke det naturlig for enhver kultur og ville opprettholde den?
– Jo, det er helt naturlig for enhver kultur.
– Og da må vel de som kommer hit også både kunne pleie sitt språk og sin nasjon og kultur?
– Nei.
– Hvorfor ikke?
– Jeg har ingen interesse av å bidra til at det skal gå med det norske samfunn slik som det gikk med indianerne i Amerika.
Nordmennene og andre, irere og tyskere, som bosatte seg i Amerika de reiste til ødemarken hvor det ikke var noen mennesker før. Og så begynte de å bygge sine kirker og sine skoler og ansatte sin sheriff. Og begynte å handle og dyrke jorda. Det var ingen mennesker der f ø r!
Det er mennesker f ø r i Norge. Og da er det de som kommer som får tilpasse seg de som var der før. Samme som hvis vi flytter og familien vil bosette seg i Spania eller i Tyrkia, eller i USA eller i Sverige, så må man tilpasse seg forholdene der man velger å reise.
Forskjellen på innvandrere og f.eks nordmenn som bor i Spania uten å lære seg spansk, er ifølge Hagen pengene og kulturen. Nordmennene tilfører penger, og kulturen er den samme.
Det blir ikke noe “klæsj”, som han sier. Nå skal han altså gå av som formann, og han blir den siste i sitt slag:
– Ja jeg blir den siste partiformann i Norgeshistorien. Det er jeg i hvert fall garantert”.
