- Prikk på rullebladet hva er det? - 25.08.2006
- Barnets rett til å bli hørt - 31.07.2006
- Hva er konfliktrådet? - 28.06.2006
Alle personer over 18 år kan i følge arveloven opprette et testament for å fastsette hva som skal skje med de eiendeler hun/han etterlater seg ved sin død.
Råderetten
Har testator (dvs. den som oppretter et testament) verken barn eller ektefelle kan han råde over hele sin formue i testament. En person som har livsarvinger, dvs. barn eller barnebarn, kan bare disponere over en tredjedel av sin formue ved testament. Dette fordi to tredjedeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene. Er testator gift skal ektefellen ha en fjerdedel av formuen dersom testator har livsarvinger, og halvparten dersom de nærmeste slektsarvingene til testator er hans foreldre eller barn av foreldrene. Ektefellens arverett kan imidlertid begrenses ved testament. En forutsetning for at et slikt testament er gyldig er at ektefellen har fått vite om testamentet.
Formkravene
For at et testament skal være gyldig må dette oppfylle de formkrav som følger av arveloven.
Det første kravet som følger av loven er at testamentet må være skriftlig. Det spiller ingen rolle om det er skrevet på pc eller for hånd, og det spiller ingen rolle hva det er skrevet på. Et testament kan imidlertid ikke opprettes ved bruk av video eller lydbånd.
Det kreves ikke at testator er den som har skrevet testamentet selv. Han kan altså ha fått hjelp med å sette dette opp. Testator må imidlertid undertegne dokumentet selv. Dette kravet er absolutt.
Vitner
Det kreves videre at to vitner medvirker. Disse må godtas av testator, og de må være tilstede sammen. Vitnene må dessuten vite at det dreier seg om et testament. De må altså ha kjennskap til hva slags dokument det er tale om. Vitnene trenger derimot ikke å ha kjennskap til testamentets innhold mer spesifikt.
Testator skal enten skrive under på testamentet mens vitnene er tilstede eller vedkjenne seg sin underskift dersom han allerede har signert. Vitnene skal deretter skrive sitt navn på dokumentet samtidig med at testator er tilstede. Vitnene må som nevnt være tilstede sammen. Dette gjelder når testator skriver under eller vedkjenner seg sin signatur. Vitnene trenger imidlertid ikke nødvendigvis å være tilstede sammen når de selv skriver under.
Det er ikke alle som kan være vitne når en person oppretter et testament. En person som er sinnsyk eller i høy grad hemmet i sjelelig utvikling kan ikke være vitne. Viktigere er reglene om at en person som selv er begunstiget gjennom testamentet, dvs. oppnår fordeler som en følge av dette, ikke kan vitne. Man kan heller ikke vitne dersom testamentet inneholder disposisjoner til fordel for ens ektefelle, eller en nær slektning. En kan heller ikke vitne dersom en man er ansatt hos oppnår fordeler gjennom testamentet.
I tillegg til disse kravene er det også enkelte andre opplysninger vitnene bør gi i dokumentet. Vitnene bør opplyse om yrke og adresse, og testamentet bør dateres. Videre bør vitnene opplyse om at testator er ved sans og samling og at testamentet er gjort av fri vilje. Dette fordi et testament kan bli ugyldig for eksempel dersom noen har presset testator til å opprette dette. Det at disse opplysningene ikke er gitt medfører imidlertid ikke at testamentet ikke er gyldig.
Ugyldighet
Et testament som er opprettet i strid med disse formkravene vil i utgangspunktet være ugyldig. Unntak vil gjelde dersom vilkårene for å kunne opprette et nødstestament er tilstede, eller dersom testamentet oppfyller formkravene i et annet land der testator var statsborger eller bodde da testamentet ble opprettet.
