- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Begrepet økologisk gjeld eller øko-gjeld dukker opp stadig oftere i forbindelse med diskusjoner om miljø og fattigdom, men hva betyr det? Hovedtanken bak begrepet er at alle mennesker har like stor rett til jordens fellesgoder og de tjenestene som blir produsert av denne. Tilgangen til disse godene og tjenestene må derfor fordeles likt mellom alle mennesker uten at naturens tålegrense overskrides. Hovedprinsippet bak er da at alle mennesker er like mye verdt, samt kunnskap om naturens tålegrense og konsekvensene av å overskride den.
Økologisk gjeld er altså den gjelden vi i den rike delen av verden opparbeider oss vis a vis de fattige landene fordi vi bruker mer enn det vi burde ha gjort dersom klodens begrensede ressurser hadde vært rettferdig fordelt. Nå bruker vi mer enn vår rettmessige del av klodens ressurser.
Det er dessuten en bred enighet om at vi i den rike delen av verden har et ressursforbruk av et omfang som langt overstiger det som kan kalles bærekraftig. Det er ikke nok ressurser på jorden til at alle skal kunne forbruke like mye som for eksempel en gjennomsnittsnordmann. De rike landene i Nord opprettholder altså sin livsstil ved å overutnytte naturressursene og begrenser dermed framtidige generasjoners mulighet til å benytte seg av disse. I tillegg til dette har de industrielle landene i Nord gjennom flere århundrer stått for ressurs-utplyndring av landområder i Amerika, Afrika og Asia. Disse ressursene ble brukt for å bygge opp industrien i de rike landene, mens de utplyndrede landene i Sør sitter igjen med regningen.
For å gjøre vondt verre, befolkningen i rike land i Nord nyter godt av at prisene på en rekke produkter er lave fordi de sosiale og miljømessige kostnadene som oppstår ved
produksjonen i Sør ikke reflekteres i prisen vi betaler for varene. Økogjelda blir enda større som følge av klimaendringene – fordi landene i Sør er aller mest utsatte, selv om de bidrar minst til den globale oppvarmingen.
Det finnes ulike måter å redusere denne gjelden på, en ide som har vært luftet er tanken om kontraksjon og konvergens. Grunnanken her er at de industrialiserte landene gradvis reduserer utslippene sine til et bærekraftig nivå, mens fattige land øker sitt energibruk av blant annet fossilt brensel. Etter hvert møtes utslippsmengdene på et nivå i tråd med naturens tåleevne. Dette er en langsiktig målsetting, men tanken om at “kvoten” utslipp man har kan fordeles etter folketall vil også gi mulighet til fattige land å selge kvoten sin inntil de selv har kommet opp til dette forbruksnivået, til de som bruker mer enn sin rettferdige andel. Dermed kan dette hjelpe til med å løfte land ut av fattigdom.
