– Så bra at du har på deg blått! sier Adriana Bertet i det hun mottar meg i døra til Safran
ved Haugestua senter på Stovner. Jeg har tatt ekskursjonen med t-banen gjennom Groruddalen til nest siste stopp, byttet til buss, skrittet over den lille plassen dekorert med fire fargerike figurer som lyser opp de ellers prosaiske omgivelsene ved det stadig krympende kjøpesenteret. Jeg entrer den Blå Sonen. I dørinngangen er Bertet omringet av seks åpne, entusiastiske ansikter til de unge deltagerne fra Stig skole som håndhilser på meg en etter en; Sergen, Oussama, Ebru, Tuncel, Kawthar og Nadir. Det er tydelig at lørdag er en givende dag og at barna er spente på dagens økt å og vise fram prosjektet de har holdt på med de siste fire månedene.
Helter på Haugenstua
Blå Sone er et stedskunstprosjekt i det offentlige rom med lokal medvirkning. Barna og prosjektleder Bertet, som er billedkunstner og grafisk designer, viser meg hvordan et slikt prosjekt har utartet seg i praksis. De deler først en video fra åpningsdagen da de fire figurene arbeidsgruppa har utviklet ble satt opp på Haugenstua senter. De fire figurene representerer arketyper, mytiske figurer som det er tenkt at alle mennesker har i seg: helten, kjærlighetsfiguren, den rettferdige herskeren og magikeren. I løpet av arbeidsprosessen med kunstprosjektet har Bertet appellert til barna om å bli bevisst på disse skikkelsene i seg selv. I videoen fra åpningsdagen blir både barna og tilskuere stilt spørsmål om hva de ville gjort hvis de var helt på Haugenstua.
– Jeg ville fjernet alt det onde på Haugenstua og fått inn det gode. Jeg ville gjort Haugenstua til et rettferdig sted, sier deltager Sergen Secici.
– Jeg ville malt alle blokkene i forskjellige farger og hatt masse blomster hengende ned langs veggen, sier en ung mann.
En gammel sliter med fast plass i sin klan i et hjørne av plassen ved Haugenstua senteret gir sin godkjenning til de nyoppriggede figurene når han blir intervjuet i videoen.
– Det ble forfrisket her, det har vært litt trist, sier han og skuer over den lille plassen.
– De minner litt om totempæler. Nå håper vi at de får stå i fred for hærverkerne. Vi får håpe at den graffitiaktige halvtaggete stilen virker for både oss og dem (hærverkerne). – Det er bra vi har med oss de som venter på jobb, sier Bertet til barna. –De kan passe på figurene.
Etter videoen spør jeg Sergen hva han mente med å gjøre Haugenstua til et mer rettferdig sted, hva synes han er bra og dårlig på Haugenstua?
– Det er mange dårlige steder her, mange steder som burde blitt pusset opp, det er mange som mener det. Han er på god gli. – Ja, la oss ta intervjuene nå, vi flytter oss bort til vinduet så kan dere fortelle hva dere vil ha annerledes på Haugenstua. Også ser vi om vi får med oss han som står og titter inn vinduet, han har helt sikkert også noe viktig å dele, sier Bertet.
Unge byplanleggere
Sliteren skygger banen innen vi har satt oss ved bordet som for tiden er dekket av et miniaturfigur-forslag for et framtidig Haugenstua. Modellen er laget av et arkitektkontor på bestilling av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Det satses på Haugenstua for tiden. Haugenstua senter er blant fem satsningsområder i Miljøsone Groruddalen, et samarbeidsprosjekt mellom staten og Oslo kommune. Åslaug Haga besøkte Haugenstua 2. mars fordi hun var interessert i Haugenstua på grunn av en rekke initiativer som har blitt startet på lokalt initiativ i Haugenstua borettslag og på Stig skole. Ved Haugenstua borettslag dyrkes 30 parsellhager og fungerer som en møteplass for beboere av de mange nasjonale bakgrunnene som bor på Haugenstua. 34,5 % av befolkningen på Stovner har innvandrerbakgrunn, de fleste har ikke-vestlig bakgrunn. I følge styrer for Haugenstua borettslag, Bjørn Halle, er i dag over 50 prosent av borettslaget i dag av annen bakgrunn enn etnisk norsk. Haugenstua borettslag har også startet en ungdomsklubb i bomberommet etter at Oslo Kommune nedla det lokale samfunnshuset. Ved Stig skole på Haugenstua har det også vært tiltak for å forbedre omgivelsene. Undervisningsinspektør ved skolen Unni Fjeldstad forklarer på telefon: – Senteret ved Haugenstua har lite drift. Mange butikker er nedlagt, det er lite utsmykning, senteret er dødt, undergangene er forsøplet. I fjor tok 6.klassinger bilder av hvilke steder de synes er OK, skumle og stygge. Elevene viste Haga de 200 lysbildene og de da 8 elevene i Blå Sone prosjektet viste fram kunstprosjektet “De gode hjelperne” ved Haugenstua senter. Rundt bordet dekket av arkitektmodellen strømmer forslagene på fra barna med en selvsikkerhet som kunne vært driftige byplanleggere verdige. – Alt som rustner og faller sammen burde pusses opp. Taggingen burde være renset. Vi burde ha et stort senter og ved siden av pipa burde det være en ball med et stort lys som lyser opp hele Haugenstua om kvelden, fastslår Tuncel Ugur. Andre foreslår at noen av elevene kan få jobb av lærerne om å rydde opp søppelet for å ha det pent. Bertet sier: – Tenk større! Alle er enige om søppelet. Tenk hvordan dere ville gjort det hvis dere var arkitekter på Haugenstua. Hvordan vil dere at det skal se ut på Haugenstua om 20 år når dere selv har barn?, spør hun. Igjen kommer forslagene strømmende og en taleliste må settes opp. Biler uten bensin. Slutt på forurensning. Badebasseng og det stadig tilbakevendende forslaget om et nytt og større butikksenter i diverse varianter. – Blokkene burde også pusses opp, bygningene bør males og naturen burde være renset. Togstasjonen burde ordnes opp, det burde gjøres finere oppå der. Man burde lage nye gjerder. Også burde man ha nye tog, luksustog. De skal være gule. Togene må være burde man ha stille, sier Nadir Bendriss.
– I de bygningene bor det gamle mennesker, det er bråkete for dem, forklarer barna og peker ut av vinduet på blokkene.
Forskjønning og
påvirkning
Blå Sone prosjektet har deltagere mellom 10-13 år som måtte sende inn søknadsbrev for å være med i prosjektet. Den blå sonen skal være en kreativ sone:
– Blått er symbol på en kilde, brønn, vann. Denne kilden er man i når man er kreativ. Man lar seg flyte med, gi etter som i en bølge, forklarer Bertet dagen etter møtet med barna. Hovedhensikten er å forskjønne og påvirke omgivelsene. Den sekundære gevinsten er å fremme gjensidig aksept mellom ulike grupper ved å delta i en medvirkningsprosess av kunstverk og kulturelt mangfold og ved å gi barn og unge en mulighet til å utvikle seg gjennom samarbeid i en skapende prosess.
– På Stig skole har 70 prosent av barna bakgrunn fra andre land, de fleste av disse er “2.generasjons innvandrere”. Barna på skolen har 30 forskjellige språkbakgrunner, sier undervisningsinspektør Fjeldstad som er positiv til det økte fritidstilbudet og muligheten til å påvirke omgivelsene.
Bertet er streng i forhold til hvordan deltagerne oppfører seg ovenfor hverandre; i den blå sonen er reglene at man skal oppmuntre hverandre.
– Dersom noen prøver å psyke ut andre er det rett ut, sier hun. Hun forklarer at målet er å ha bort vold, aggresjon og urettferdighet. – Jeg ser et alvor hos mange av barna. Mange av barna er også språklig svake, de kommer derfor opp i unødvendige konflikter på skolen og intrigemakeri. Et annet mål er at kunsten på sikt skal berøre andre mennesker i nærområdet og at åpenheten som skapes i den blå sonen smitter over på andre og gir gode ringvirkninger og synergieffekt, forklarer Bertet. Også Fjeldstad håper at Blå sone prosjektet kan gi positive ringvirkninger og medføre flere tiltak for å “gjøre Haugenstua til et hyggeligere sted”. Hun fremhever også det positive i samarbeid blant elever på tvers av kulturer for å påvirke bomiljøet. Samtidig mener hun at barna ved skolen ikke tenker på over de forskjellige nasjonalitetene. –De er jo norske, de fleste er født her, sier hun.
Nye prosjekter
– Regjeringen har satt av to millioner kroner for å planlegge en tiltaksplan for Groruddalen. Det var i forbindelse med dette at Åslaug Haga besøkte bydelen for å få innspill fra folk, sier kommunikasjonsrådgiver Elizabeth Kvie ved Kommunal- og regionaldepartementet.
Forprosjektet danner grunnlaget for Hovedstadsmeldingen. Statsråden var ikke tilgjengelig for kommentar til Utrop om oppfølgingen av tiltaksplanen. Sikkert er det at det ikke skorter på initiativ og engasjement på Stovner. Barna er i full sving sammen med Bertet med å planlegge hvor det er best å sette opp figurene permanent; diskusjonen er livlig og hensynene mange; figurene skal komme til sin rett, passe inn i omgivelsene for øvrig og ikke minst er barna opptatt av må det legges til rette for at figurene ikke utsettes for hærverk. Bertet har hatt gode erfaringer i forhold til dette i tidligere prosjekter der hun jobbet med lokale barn i utsmykking av Trosterud og Stovner t-bane stasjon.
– T-banen i Oslo kommune trenger ikke bruke penger på oppussing der det har blitt gjort stedskunst. Folk gjør ikke hærverk når det er pent rundt dem, forteller hun meg. I neste prosjekt for de unge Blå Sone kunstnerne skal 300 par øyne til Haugenstua beboere knipses og dekoreres på en høy pipe i området. 10.-14. mai er det Haugenstua dagene. Planene stopper ikke der.
– Tove Christiansen (SLT-koordinator; kriminalforbyggende arbeid for barn og unge, red. anm.) i bydel Stovner som jeg samarbeider med vil at i framtida skal det være trendy å bo på Haugenstua, sier Bertet. Både den kriminalforebyggende kontakten, plan- og bygningsetaten og arkitektene har tro på at kunst i det offentlige rom nytter. Samarbeidet er både oppmuntrende og fungerer praktisk tilretteleggende for Bertet. Enkelte er skeptiske fordi de har hørt løfter om et endret Haugenstua og Stovner før.
– Det har vært mange tiltak på Haugenstua de siste 30 årene, sier Bertet. Hun og SLT-kontakten i Stovner bydel blir bare trassige og gir enda mer innsats når noen sier at dette ikke vil gå, forteller hun og klukker godt og lenge med sin smittende latter.
