- Våre barn vårt felles ansvar - 02.11.2006
- Tvangsekteskap på Sri Lanka - 19.10.2006
- Somalia – et land i uvisshet - 05.10.2006
”Forskerne er uenige om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte”.
Etter mange tiår med forskning har man kommet fram til en utvetydig enighet om at klimaendringene vi nå begynner å oppleve i hovedsak er menneskeskapte. Dersom myten om vitenskapelige uenighet kan overleve blant mange, er det ikke minst fordi de store oljeselskapene og andre storkonserner lenge har finansiert en propaganda som skal gi dem ryggen fri.
”Klimagassene befinner seg i bitte små mengder i atmosfæren, så små mengder kan umulig påvirke klimaet”
Allerede på 1800-tallet hadde forskere oppdaget “den naturlige drivhuseffekten”: Gasser i atmosfæren rundt jorda fanger en del av solas varme, og påvirker dermed jordas temperatur. Uten dem hadde temperaturen på jorda vært mer enn tretti grader lavere enn det den egentlig er. Disse elementære fysiske fakta blir ikke motstridt av noen: Vårt liv på jorda er mulig fordi de naturlige drivhusgassene (hovedsakelig vanndamp og CO2) slipper i gjennom en god del av energien fra sola, samtidig som de bremser det meste av varmen som stråler tilbake fra jorda.
Altså: Disse gassene finnes i svært små mengder, men uten dem ville gjennomsnittstemperaturen på jorda ha vært mye lavere enn det den er. Og skulle så en dobling av disse små mengdene ikke ha noen følger for klimaet? Grunnen til at det i det hele tatt er mulig for noen å argumentere så ulogisk, er for det første at generasjoner på jorda har lært fra barnsben av at klimaet er gudsgitt og uforanderlig. For det andre at store politiske og økonomiske interesser, ikke minst oljeselskaper, har skapt forvirring på alle måter rundt disse spørsmålene de siste tiårene.
Du kan også få høre at de menneskeskapte utslippene av CO2 tilsvarer bare fem prosent av de naturlige utslippene, og det stemmer. Den store forskjellen er at de naturlige utslippene inngår i et naturlig kretsløp: de blir sluppet ut og så tatt opp igjen i naturen. De menneskeskapte utslippene kommer på toppen av dette, en god del av dem blir værende igjen i atmosfæren hvor de hoper seg opp fra år til år og forryker de naturlige syklusene.
”De vet ikke en gang hvordan været blir om en uke – hvordan kan de da fortelle oss hvordan det vil bli om hundre år?”
Vær og klima er to helt forskjellige begrep. Både når det gjelder vær, klima og alt mulig annet blir det vanskeligere å spå jo lengre bort i framtida man tenker seg. Men tidsperspektivene er helt forskjellige. For eksempel: Det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan været blir i Norge om en uke, men man kan si noe helt sikkert om det norske klimaet om en uke: Det vil ikke kunne skilles nevneverdig fra klimaet vi har i dag!
Man kan si en god del om hvordan klimaet vil være om ti år – usikkerhetsmarginene bli større jo mer detaljert man prøver å være. Når det gjelder været er det ikke mulig å si noe som helst om hvordan været vil være et bestemt sted, en bestemt dag om ti år!
”Enkelthendelser kan føres tilbake til den globale oppvarmingen”
Det går ikke an å hevde at en bestemt hendelse, for eksempel en bestemt orkan skyldes menneskeskapte klimaendringer.
Det er ikke mulig å skille mellom de orkanene som ville funnet sted uansett og de som eventuelt kommer i tillegg eller er sterkere som en følge av menneskets påvirkning på klima.
Derimot kan man si noe om trender: Økningen i orkanenes styrke har vært knyttet til menneskeskapte klimaendringer. Det samme gjelder for andre hendelser som ekstrem nedbør og påfølgende ras, hetebølger og tørke.
”Menneskeskapte klimaendringer kan bli et problem i framtida, men ikke før om lang tid”
Klimaendringene finner sted allerede. Økningen i hetebølge, tørke, voldsomt nedbør og orkanstyrke har allerede tatt livet av mange mennesker. Men det er riktig at hvis man tenker “i Norge”, så ligger de virkelige problemene et stykke framover i framtida. Når er vanskelig å si, fordi endringene skjer allerede mye raskere enn det man trodde vil være tilfelle for bare ti år siden. De kan komme til å skje betydelig raskere i framtida.
Fordi klimagassene vi slipper ut i dag vil forbli i atmosfæren i opp til flere hundre år, vil klimaet fortsette å endre seg lenge etter at vi har kuttet utslippene. Derfor er det for sent med tiltak når alvorlige klimaendringer viser seg.
”Klimavariasjoner er naturlige, dermed trenger vi ikke bekymre oss for dem”
Klimaet har alltid endret seg, og man vet etter hvert en god del om årsakene til dette. Det betyr ikke at menneskeskapte klimaendinger ikke kan være svært skadelige. For det første hadde også fortidens naturlige klimaendringer store konsekvenser. For eksempel har Norge vært minst fire ganger dekket av store isbreer – det hjalp ikke at disse klimaendringene var naturlige, området ble simpelthen lite egnet til menneskeliv.
Den tiden hvor menneskene har utviklet store sivilisasjoner – de siste titusen år – har klimaet vært relativt stabilt. Våre samfunn er tilpasset det klimaet vi har levd i de siste århundrene. Klimaendringer vil kunne medføre smertefulle og kostbare tilpasninger, og vil også kunne ha store konsekvenser for jordas økosystemer. Fordelen med menneskeskapte klimaendringer er at vi kan begrense dem hvis vi vil.
”Varmere vær er bare en fordel i kalde Norge”
Alle elsker varmere norske somre, den globale oppvarmingen” betyr ikke at temperaturene øker jevnt over over alt. Vi ser allerede sterkere stormer, mer uregelmessig nedbør som kan gi tørke – men også flom – for nedbøren er ofte kraftigere når den først kommer.
Norge ligger mye bedre an enn de fleste land når det gjelder å tilpasse seg moderate klimaendringer. Men dersom vi ikke forsøker å begrense klimaendringene nå, vil de ikke forbli moderate.
De negative konsekvensene kan bli større i andre land både fordi mange land er mer utsatt for havnivåstigning, hetebølger, tørke og flom, og fordi mange land kan ha dårligere muligheter til å tilpasse seg endringene. Og Norge lever ikke i egen boble – tvert imot, landet er mer avhengig av utlandet enn mange andre.
”Det er for dyrt å gjøre noe med klimaproblemene – og det finnes bedre ting vi kan bruke pengene på”.
Det som blir det dyreste av alt, er å ikke gjøre noe med klimaproblemene. Slikt ting er nå, truer allerede den globale oppvarmingen at man ikke vil nå “tusensårs målene”.
Klimaendringer skaper fattigdom, og truer utviklingen i mange land. Økt tørke og flom ødelegger avlinger, og resulterer i tapte inntekter for allerede fattige mennesker. For mindre fattigdom må vi ha større rettferdighet.
”Norge slipper ut bare to promiller av klimagassene i verden og vi kan derfor ikke løse klimaproblemet.”
Norge står for bare 0,2 prosent av klimagassene i verden. Men siden Norge står for mindre enn 0,0007 prosent av verdens befolkning, betyr det at hvert enkelt menneske som bor i Norge har mulighet til å minske utslippene mye mer enn andre.
Men selvfølgelig er det riktig at det hjelper lite om Norge skulle kutte sine utslipp alene. Det må et stort, samlet, internasjonalt løft til for å løse problemet men det vil likevel
hjelpe hvis Norge sluttet med å øke sine utslipp per innbygger – det er et katastrofalt dårlig eksempel. En rekke industrialiserte land vil makte å nå i hvert fall Kyoto-målene, og enkelte, som Storbritannia, vil rekke mer enn det. Det går an til og med uten større anstrengelser.
Norge har, relativt sett, store muligheter for å satse maksimalt på klimavennlig teknologi. De mulighetene må brukes.
Ikke minst: Norske politikere må være blant dem som øver størst mulig press på USA og andre land som har hittil stått i veien for felles anstrengelser.
”Det er for sent til
å gjøre noe”
Betydelige klimaendringer er allerede i gang og vil fortsette i flere år uansett hva vi gjør nå. Men man kan høyst sannsynlig begrense oppvarmingen – dersom man setter skikkelig i gang med det.
Og mye kan gjøres når det gjelder tilpasningen til endringene. Det er svært mange andre ting som kommer til å forme framtiden vår, og det er den samlede effekten folk må forholde seg til.
For eksempel: Jo større sosial urettferdighet, jo flere mennesker som mangler ressurser til å tilpasse seg endringene. Det er ikke for sent til å gjøre noe.