- I påvente av - 06.09.2006
- Meningsløs krig - 31.07.2006
- Formann Hagen en patriark og demagog - 06.06.2006
6.mai var en merkedag i norsk politikk. For den dagen gikk Carl Ivar Hagen av som formann i Fremskrittspartiet. Han er den politiker i Norge som har regjert lengst i et politisk parti, altså fra 1978 til 2006 – 28 år som formann.
I den perioden har han bygget opp en skatteprotestbevegelse til et stort politisk parti – for tiden landets største politiske parti. Som flere dyktige innvandrerkjøpmenn har Hagen omgjort Fr.p fra en liten kiosk til et supermarked. Han har håndtert partiet som en familiebedrift sammen med hustruen – Eli Hagen.
Hagen er den politiker i Norge som har gitt klage- og sutrekultur et ansikt. Formann Hagen har vært dyktig til å formulere folkedypets hjertesukk, og blandet dette sammen med sin egen trang til å fremstå som offer for saklig kritikk fra andre politikere. Det er en rolle som han har kost seg svært mye med. Få profesjonelle politikere har vært så flinke til å formulere klager og sutring mot nettopp politikere som Hagen har lykkes med. Han har i sine 33 års politikervirke klaget mest om og til politikere på vegne av såkalte vanlige folk. Merkelig nok har han selv i hele sitt voksne liv tjent til livets opphold – ja nettopp ved å være politiker.
Vi må omskrive gamle ordtak om at i krig og kjærlighet er alt tillatt. Med Hagen må vi si at i krig, kjærlighet og politikk er alt tillatt. Formann Hagen har hatt få moralpolitiske skrupler, til og med hvite løgner har han brukt for å selge politikken sin. Som streng patriark, med gode diktaturiske evner, kynisk strategi og usedvanlig gode retoriske egenskaper har han gradvis bygget opp et parti som i dag fremstår som en typisk norsk lapskaus – litt av hvert; skattefiendtlig og alkoholliberalistisk, egofremelskende og fellesskapalgerisk, individetsfrihet- og tvangstilhenger, privatiseringstilhenger og velferdsmotstander, Israelvennlig og muslimfiendtlig. Med en stor porsjon av demagogi og kalkulerbar risiko har han befestet Fr.p som tilhenger av lave priser for alkohol og bensin. Samtidig et parti som vil ha høye egenandeler på offentlige tjenester. Det er en lapskaus som vekker stor appetitt hos folk flest, men som garantert vil smake motbydelig når denne politikken blir iverksatt, og mye taler for at vi må møte denne realiteten om 3-4 år i Norge.
Hagen har hatt stort forbruk av nestledere i sin formannstid. Hele 18 nestledere måtte til før formannen kunne være fornøyd med hvem som skulle overta. Den nye formannen i Fr.p er Siv Jensen, som også er blitt utpekt som Fr.ps statsministerkandidat og har allerede begynt å leke med statsrådkabalen. Jensen har lansert sin venninne Celina Midelfart som potensiell statsrådskandidat, og hun passer trolig som tilpasningsstatsråd. En post som vil selvsagt gavne kosmetikkindustrien, særlig kremer. I Frps ånd er de tilhenger av lettvinte løsninger på sammensatte problemer. Tilpasningsministeren vil sørge for det norske folk vil bli tvangskremet; de hvite må smøre seg med solkrem og de svarte med hvitkrem. Til slutt vil hele folket ligne på hverandre og vi får en gyldenbrun befolkning i Norge. Noe som selvsagt vil gjøre det enklere for Frp å gjennomføre sin tvers gjennom brune politikk.
