For annen gang ble det holdt en todagers fredskonferanse, arrangert av Somali Peace Initiative Group i Norge. Arrangementet var meget vellykket, og et resultat av effektivt samarbeid mellom flere organisasjoner. Dette i seg selv er et skritt i riktig retning, da det ikke hittil har vært grobunn for et slikt samarbeid; diktatur og borgerkrig har satt sine spor, og sår må leges.
Somaliske talere fra flere land redegjorde for den nåværende situasjonen, og tok opp temaet hvordan somaliere i diasporaen, og da særlig i Norge, kan støtte i gjenoppbyggingen av landet.
Statssekretær Raymond Johansen åpnet konferansen og redegjorde for Norges rolle i freds- og forsoningsarbeidet, og den norske ambassaden i Nairobi var representert. I tillegg til den støtte norske myndigheter gir til Somalia, arbeides det aktivt for å oppmuntre andre land til å gjøre det samme, i følge statssekretæren.
Presidenten som ble utnevnt for nesten to år siden, har ennå ikke kunnet etablere seg i hovedstaden, Mogadishu, der det nå foregår kamper som beskrives som de verste på et tiår. Likevel ble det oppfordret til å støtte denne regjeringen, siden det, som flere talere sa, er bedre med en dårlig regjering enn ingen regjering. Somalia har, som det eneste land i verden, vært uten fungerende regjering i 15 år.
Det ble satt spørsmålstegn ved den store grad av internasjonal styring i prosessen som resulterte i utnevnelsen av president og parlamentet. Det ble også påpekt at den nordvestlige delen av Somalia, nå Somaliland, som løsrev seg for 15 år siden, har gjort store politiske framskritt ved å bruke egne tradisjonelle metoder i konfliktløsning, ikke minst gjennom støtte fra landsmenn i diasporaen.
Flere organisasjoner ledes av somaliere som enten har vært, eller fremdeles er, i utlandet. Til tross for den vanskelige situasjonen i landet fikk vi høre om eksempler på mye positiv aktivitet, blant annet ved universitetet i Mogadishu, skoler, og forskjellige humanitære organisasjoner, og det viser seg at det faktisk er mulig å arbeide der.
Amina Abdi Mohamed, økonom og jurist, og spesialist på kvinnespørsmål, tok til orde for et rettslig oppgjør med de skyldige i konfliktene i Somalia. Som flere andre påpekte hun at folk i sin alminnelighet ikke deltar, og er slitne og utmattet av krig og urolighet. Hun mener at det ikke kan bli fred uten rettferdighet, og at de som har ansvar for situasjonen må stilles til ansvar før man kan gå videre, gjennom menneskerettsdomstolen i Haag, og et oppgjør i likhet med det som har vært gjort bl.a. i Sør-Afrika.
Det har foregått fredskonferanser på forskjellige nivåer uten at det har ført til en løsning, allikevel er det antydning til fremgang, det er viktig å snakke sammen, og få stimulert våre tanker, som en av talerne sa.
Det står respekt av arbeidet som er gjort for å få til konferansen, målet er å gjøre den til en årlig hendelse, noe som er nødvendig og nyttig, og som vil skape ringvirkninger langt utenfor Norges grenser.
