Etter hvert som frihetsrusen etter at kampen for demokratiet er begynt å legge seg, våkner sørafrikanerne opp til en beinhard virkelighet. 40 prosent arbeidsledighet, mellom fem og seks millioner hiv-positive, mangel på kvalifisert arbeidskraft, vold og et økende narkotikamisbruk blant tenåringer.
En av årsakene kan være at Sør-Afrika er et attraktivt transittland for smugling av narkotika. Den internasjonale, organiserte kriminaliteten har fått bedre fotfeste i landet etter overgangen fra et lukket, undertrykkende samfunn til en demokratisk stat. Det er særlig bruken av heroin og kokain som øker, i tillegg til at landet har det største misbruket av mandrax i hele verden. Misbruket øker først og fremst blant ungdom.
En annen vanlig forklaringsmodell er at Sør-Afrika er et land i rask utvikling. Økende urbanisering og krav til tilpasning og modernisering fører til stress i befolkningen. En slik utvikling følges gjerne av økt rusmisbruk. Og at misbruket øker, forteller ikke minst prisutviklingen på det illegale markedet: prisen på heroin gikk ned med to tredjedeler mellom 1993 og 2001. Prisen på kokain sank med 50 prosent i samme tidsrom ifølge en rapport fra FNs enhet for forskning på narkotika og kriminalitet fra 2002.
Og Sør-Afrika har en utfordring. Det viser seg nemlig at ni av ti unge misbrukere som får plass på et rehabiliteringssenter, vender tilbake til misbruket innen et år etter avsluttet behandling. – Dette skyldes at rehabiliteringsprosessen ikke er tilpasset ungdom, hevder Quentin van Kerken. Han er talsmann for Bokatie rehabiliteringssenter i Douglasdale i Sør Afrika og traff Utrop på en konferanse i Johannesburg. Van Kerken sier at den massive veksten i antallet narkotikamisbrukere i Sør-Afrika skjer blant ungdom under 25 år.
Ungdommene kommer som regel i kontakt med rehabiliteringssentraene etter en krise. Den kan være av juridisk art, de har måttet møte for domstolene, det kan være en overdose, eller en bønn om hjelp fra familien. Den vanligste formen for misbruk er blandingsmisbruk, det vil si at ungdommene bruker flere ulike typer stoff samtidig. Det er ikke som i gamle dager, da brukerne for det meste var avhengig av dagga, en spesiell form for afrikansk marihuana.
– I dag blir tenåringer så langt ned som på ungdomsskolen heroinavhengige og de supplerer gjerne med ecstasy, mandrax og marihuana. Til en viss grad bruker de også kokain, men dette stoffet har nesten gått av moten, sier van Kerken.
– Vi ser en klar økning i antallet ungdomsmisbrukere som kommer fra den sørafrikanske middelklassen, sier van Kerken videre. – Jo da, vi møter også de veldig rike og de veldig fattige, men rusmisbruket øker mest blant vanlige folk.
Mange ungdommer bruker lommepengene sine for å kjøpe stoff. Som regel er ikke dette nok. Jentene prostituerer seg. Guttene stjeler biler og mobiltelefoner for å finansiere vanene sine, i blant selger de også det de har av verdisaker. Og landet, som sliter med en av de verste statistikkene for kriminalitet og vold i hele verden, får et økende kriminalitetsproblem og en økende voldsspiral. Folk i townshippene (de tidligere svarte boligområdene) danner selvhjelpsgrupper for å få bukt med problemene og hjelpe ungdom ut av stoffavhengigheten. Men ikke sjelden utvikler slike selvhjelpsgrupper seg til vigilantegrupper som tar loven i sine egne hender og straffer og dreper kriminelle.
– Men ungdommen mister store deler av oppveksten sin i stoffmisbruk, fortsetter van Kerken. – Stofflangerne har vært smarte. De har sett at myndighetene ikke har fokusert på ungdom i det forebyggende arbeidet. I dag kan jeg gå inn på hvilken som helst barne- eller ungdomsskole og i løpet av 15 minutter har jeg fått kjøpt stoff, hevder van Kerken.
Skolene har blitt en gullgruve for dop-langerne.
– Vi må endre rehabiliteringssentraene slik at de imøtekommer ungdommens behov, sier van Kerken. – Hvis ikke blir de bare sendt tilbake igjen, til de samme misbruksorienterte omgivelsene de kom fra. Det er årsaken til at ni av ti begynner med nytt misbruk i løpet av et år.
