- Tolking ved helsetjenester - 28.06.2006
Utrop 4.-17. mai omtaler en sak hvor legen lot en ung jente gjengi for pasienten, jentas mor, budskapet om at hun snart skulle dø. Avisen viser samtidig til en spørreundersøkelse som indikerer at det ikke er uvanlig at helsepersonell lar pårørende fungere som tolk. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor, og arbeider med å styrke fagpersoners bevissthet om rettssikkerhet og kommunikasjon i helsesektoren og i offentlig sektor generelt.
Pasientrettighetsloven fastslår pasientens rett til informasjon og medvirkning i behandlingen. I situasjoner hvor det er en språkbarriere, er tolking et nødvendig virkemiddel for at helsepersonell skal kunne informere, veilede og høre pasienten. Årlig registreres det behov for tolking i nær 100 språk i offentlig sektor, anslår IMDi på bakgrunn av rapporter fra markedet. At det i tillegg er underforbruk av denne typen tjeneste, kan vi slutte av saker som den Utrop trekker fram.
Tendensen til å anse den minoritetsspråklige pasienten som ”eieren” av kommunikasjonsproblemet, utgjør imidlertid bare en av problemstillingene på tolkefeltet. En rekke utfordringer, både strukturelle og organisatoriske, preger feltet. De tiltakene som er iverksatt av fagmyndigheten, har ikke virket lenge nok til å gi ønsket effekt.
IMDi fremmer tiltak som skal øke tilgangen til kvalifiserte tolker og gi tolkeyrket den status denne krevende oppgaven fortjener. I samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet opprettet fagmyndigheten i 2005 Nasjonalt tolkeregister. Registeret er en landsdekkende oversikt over praktiserende tolker og deres kvalifikasjoner, og er allment tilgjengelig via www.tolkeportalen.no. Målet er at registeret skal møte samfunnets behov for tolker med statsautorisasjon og tolkeutdanning. Samtidig skal registeret inspirere tolker til å dokumentere og heve sine kvalifikasjoner.
Statsautorisasjons-
ordningen for tolker som bygger på en prøve i praktisk tolking, har høy strykprosent. Siden ordningen ble opprettet i 1997, har vi fått 110 tolker i 16 språk. Som bevillingsmyndighet arbeider IMDi for å styrke ordningen, slik at det skal bli flere statsautoriserte tolker.
Behovet for fleksibel utdanning er stort blant tolker. Tolkene må kunne kombinere arbeid og utdanning som frilansere. Kommunaldepartementet iverksatte i 1985 en semesterutdanning for tolker ved Universitetet i Oslo. Tilbudet har også vært gitt ved tre høgskoler. Fra 1985 til 2003 ga ordningen i underkant av 250 tolker i 16 språk. Dette tallet er altfor lavt. Fagmyndigheten opprettet derfor i 2003 et prosjekt med nettbasert tolkeutdanning ved fire utdanningsinstitusjoner. På tre år har det nettbaserte tilbudet gitt over 600 tolker fordelt på 31 språk. Sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider IMDi for å gjøre dette utdanningstilbudet permanent.
Det vil ta tid før målet om nok tolker med statsautorisasjon og utdanning er nådd. I utviklingsfasen trenger Nasjonalt tolkeregister derfor en rekrutteringskategori for språk hvor det ikke er (nok) tolker med statsautorisasjon eller utdanning. IMDi har utarbeidet rekrutteringsrutiner for registeret, og hittil har drøyt 2000 personer i over 50 språk gjennomført en tospråklig screening, Tospråklig sjekk for potensielle tolker. Seksti prosent av disse tilfredsstiller ikke kravene. Dette resultatet understreker behovet for gode kvalifikasjonstiltak for tolker.
Forsvarlig tolking oppnås likevel bare om den ansvarlige fagpersonen i samtalen kjenner de muligheter og begrensninger en samtale via tolk gir. Fagpersonen må blant annet vurdere hvilken effekt de metodene han normalt bruker, vil ha i en tolket samtale. Det er behov for å sette fokus på kommunikasjonen med minoritetsspråklige pasienter. IMDi har derfor innledet samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet om gjennomføringen av en undersøkelse for å kartlegge kommunikasjonsforhold i helsesektoren.
Kommunikasjon er en forutsetning for vellykket integrering, og i noen tilfeller er tolking et nødvendig virkemiddel for å kunne kommunisere. I offentlig tjenesteyting er forsvarlig kommunikasjon tett knyttet til partenes rettssikkerhet. For å unngå situasjoner som den Utrop beskriver, må helsemyndigheter og andre tjenesteytere i offentlig sektor skape rom for tolking – både i egne rutiner og budsjetter.
