- Hva er Third Culture Kids? - 02.11.2006
- Der religionen skiller bygda - 19.10.2006
- Urbane samer i indiske sarier - 21.09.2006
Hvem som helst kan kalle seg tolk. Også disse 90 % som stryker ved den obligatoriske testen for å bli statsautorisert tolk. I over 20 år er den dårlige kvaliteten av tolketjenestene i Norge blitt kritisert. Nylig skrev Utrop om at barn blir brukt som tolker. En datter ble bedt om å fortelle moren at hun hadde en måned igjen å leve. Sosialantropolog Hilde Fiva har vært på feltarbeid blant tolker i rettssaler og forteller i den ferske masteroppgaven sin mange hårreisende episoder.
Blir ikke rettssikkerheten for innvandrere ivaretatt? Er det slik at det ikke er viktig hva innvandrere har å si? Det er spesielt to aspekter hun peker på:
1) Manglende kvalitetssikring av tolketjenestene fører til at ukvalifiserte tolker blir engasjert.
2) Mange innvandrere med dårlige norskkunnskaper får ikke tolk i viktige situasjoner og må klare seg på egenhånd.
Fiva observerte at ikke bare oversettelsene kan være feil. Ofte oversetter tolken kun en liten del av det som blir sagt og utelater viktig informasjon. “Hvem kom ut først?” var for eksempel det eneste som tolkeren oversatte etter at statsadvokaten spurte tiltalte: “Kom han ut av baren først, eller gikk du foran? Nå må du huske at det er straffbart å forklare seg bevisst uriktig for retten. Hvem var det som kom ut først?”
En annen tolk fikk instruks fra dommeren om at hun ikke trengte å oversette alt; “kun det viktigste”. Prosedyrene, sa dommeren, “behøver hun ikke å tolke”. Antropologen opplevde også at en dommer sendte tolken hjem, selv om det var åpenbart at den tiltalte ikke skjønte mye av det han ble spurt om da dommeren testet språkkunnskapene hans.
Det var langt fra det eneste tilfellet der innvandrere med dårlige språkkunnskaper måtte klare seg på egen hånd i viktige situasjoner. Men det gjelder ikke alle innvandrere. Det ser ut til at innvandrere fra mindre rike land blir diskriminert. Hun har ofte opplevd at innvandrere fra England eller Frankrike får en tolk selv om vedkommende snakker norsk flytende. “Bare i tilfelle noe er uklart” lyder dommerens begrunnelse. Er dette en bevisst diskriminering?
– Mitt inntrykk er at det er mye mer sannsynlig at innvandrere fra rikere land får tildelt en tolk, uavhengig om de behersker norsk eller ikke. Dette ville være et interessant spørsmål å studere videre, skriver antropologen.
Retten til en tolketjeneste er egentlig en politisk motivert rettighet, og er ikke avhengig av språkkunnskaper, påpeker hun. Samer har rett til å henvende seg på samisk til offentlige institusjoner – uavhengig av ferdighetene i norsk. Fokus på tolkekvaliteten er mye sterkere i tolking for døve enn for eksempel for somaliere. Grunnen til denne forskjellsbehandlingen, mener hun, er språkets status og vedkommendes etniske bakgrunn.
– Grunnen til at Norge mangler minimumsstandarder er at myndighetene ikke synes det er viktig. De som er mest sårbare i disse situasjonene er jo innvandrere som ikke snakker bra nok norsk, skriver Hilde Fiva.
En dommer sa til henne: – Det får være grenser for hvor mye ressurser vi skal bruke på å forsikre oss om at akkurat det samme blir sagt på begge språk. Jeg mener, det er jo ikke noe bevis for at det påvirker utfallet av saken.
Oppgaven kan lastes ned på http://www.culcom.uio.no
Kort og godt smånytt fra forskiningsverdenen:
Fredsbygging med studenter fra Somalia
Finnes det et universitet i Somalia? Joda, Mogadishu University ble etablert midt under borgerkrigen. Folk trodde de var gale, da en begynte å snakke om et nytt universitet for 12 år siden. Men nå er Mogadishu University i Somalia etablert med syv fakulteter, og har nettopp inngått en avtale med Senter for fredsstudier ved Universitetet i Tromsø (UiTø). Det betyr at studenter fra Somalia kan komme til Tromsø for å ta master i fredsstudier. De første studentene fra Mogadishu University vil være på plass i Tromsø høsten 2007.
– De somaliske studentene kan, med sine erfaringer, være et verdifullt og nytt bidrag, sier Jochen Peters, prosjektansvarlig på Senter for fredsstudier, til universitetsavisen Tromsøflaket.
Universitetet i Mogadishu ble opprettet fordi man mener at utdanning er nødvendig for fredsbygging. Mogadishu Universitet er etablert som en privat non-profit institusjon, og i 2005 hadde det 2250 studenter. Kvinneandelen er på cirka 30 prosent. Midler fra somaliere i utlandet er landets viktigste inntekt i dag. Velgjørere i Minnesota sørger for eksempel for at i alt 15 studenter støttes med 1000 dollar årlig.
– Vi hadde et sterkt ønske og behov for å vise at vi kan samarbeide, at vi kan bygge selv, slik at vi kan gi undervisning i helse, kvinnespørsmål, administrasjon og utdanning. Det er altfor mange analfabeter i vårt land. Vi må gjøre noe med det, sier universitetspresidenten Ali Sheikh til Tromsøflaket.
