På t-banen til Stovner lyder musikk med metallisk lyd fra en mobil. Arabisk pop med norske tekster skrangler fra det sparsomme, men praktiske musikkanlegget. Det er ikke en tungt smykkebehengt norskpakistansk gutt som eier det lille anlegget. Ei heller en flittig norsk-tyrkisk Oslo city-vanker. Det er to blonde jenter i 13-årsalderen. Med tyggis og diggende hoder som nikker i takt med rytmen fra mobilanlegget sitter de der som vaskeekte norske fjortiser, oppslukt av favorittmusikken de ikke kan unnvære.
Det mer typisk norske og det “nynorske” på Stolte Stovner dagene var samlet i programmet på helhetlig måte ved å ta utgangspunkt i lokale aktiviteter. Arrangør Tove Christiansen, kriminalforebyggende kontakt i bydel Stovner med hjerte for kunst, kultur og lokal medvirkning, forteller at hun helt siden hun begynte i jobben ble slått av hvor mye som skjer på Stovner: – Stovner har et ufortjent rykte utenfra. Det er veldig mye flott: mange fritidsklubber, aktivitetshus, et utrolig rikt organisasjonsliv, mye musikk og dans, Rockefabrikk, motorsenter, kunstnere, you name it. Og ikke minst en utrolig spennende befolkning. Mitt inntrykk er at folk trives veldig godt her. Som ny og utenfra i jobben måtte jeg undersøke miljøet for barn og unge. Det slo meg at befolkningen burde være stolt over alt det fine som skjer her.
Stovner rap
Kick-offet fant sted i strålende sommervær på taket av Stovner senteret og var et enormt trekkplaster for ungdommer, blant annet på grunn av lokale artister som Inferno Chicks, N-Ice og CN Crew. Sistnevnte vant ungdommens kulturmønstring i 2005 og består av de fem kameratene Resh, Hany, Asi, Moshta og Rashed i avgangsklassen på Stovner videregående skole. “Hei, ta meg alvorlig selv om jeg er svart, ikke dytt meg unna, se på Norgeskart. Det er her jeg er født og det er her jeg bor” lyder det fra Hany i CN Crew’s rap “Svart Stempel” til et andektig ungt publikum, etterfulgt av bandmedlemmet Asi: “Ikke tenk negativt når du ser min farge, jeg er akkurat som deg, født og oppvokst i Norge, jeg spiser mer løk enn poteter men du vet det er det eneste vi pakkiser eter. Står og forventer at vi skal integrere oss, media skriver at vi går rundt og sloss, store felger og halsen full av gullkjeder, (..), en kopi av mijaffa med sin bmw eller hva du så på tv eller leste i VG. Tenk litt lenger og samarbeid i stedet, Pakistan er røttene men her skal jeg leve, svartskallene har blitt til en del av dere og vi har (****) ikke tenkt til å forlate Norge”, lyder det tydelige motsvaret. – Vi ønsker å forklare hvorfor det er fattigdom og vold i tekstene våre. Svart stempel – det er jo sånn det er, man blir forhåndsdømt, sier Rashed. – Man opplever det særlig når man drar utenfor Stovner, man blir veldig beglodd for eksempel på Aker Brygge men det er litt enklere når folk hører at du snakker godt norsk, sier Rashed.
Bandet bruker sin egen erfaring i tekstene sine som er skrevet på både norsk farsi og urdu og er dermed unike i sitt uttrykk.
– Hva vil dere råde kommende hip hop stjerner til? spør organisator Tove.
Christiansen i bydel Stovner etter opptredenen. – Hold dere unna dop! Og kom til Vestli aktivitetshus! – Det er lett å falle utenfor på Stovner. Det er mye dop og kriminalitet. Vi viser at det er andre muligheter for hva man kan drive på fritida. Men det er mye hyggeligere på Stovner enn folk tror, det er ikke så ghetto som de tror, sier Rashed.
Bollywood girl power
På Rommen Rockefabrikk, som har huset mange kommende rockestjerner, var det duket for girl power. Arrangørene av den årlige Bollywoodfesten på Torshov ekteparet Qureshi hadde sammen med bydel Stovner for første gang i år sammen laget to Bollywood-arrangementer. For at jenter og kvinner som vanligvis ikke går ut, skal ha et tilbud, arrangerte de en separat damekveld i tillegg til Unisex kvelden. – Vi vil få innvandrere som ikke normalt går ut, ut. Man blir lei av vinteren, nesten litt deprimert. Det gir mer energi å komme ut. Årets arrangement er et prøveprosjekt, vi kommer sterkere tilbake neste år, fortalte Pritpal Qureshi som ved siden av jobb hadde klart å koordinere danseframføring fra Damini House of Culture (klassisk indisk dans), Bollydolls (klassisk indisk dans i kombinasjon med Bollywood-dans), hennamaling og indisk mat. Noen av tilskuerne ble inspirert – Noen lokale jenter kom bort og spurte om de kunne danse og gikk hjem og hentet en CD, det var imponerende, sier Qureshi.
Samosa med
afrikansk vri
På lørdagen var det internasjonal matfestival. På veien til den internasjonale matfestivalen spør vi et eldre, norsk ektepar om veien. Når vi nevner at vi skal til matfestivalen, lyser de opp og sier – Å ja den! Det er så artig! Dere ser den med en gang dere runder hjørnet!
Ved bydelsadministrasjonen kunne man kjøpe og få gratis smaksprøver av mat fra Thailand, Pakistan, Uganda, den Dominikanske republikk, Russland, Sri Lanka og Tyrkia. En sann nytelse og utfordring for ethvert matvrak.
Arrangementet var nytt av året men kantina i Stovner bydel har allerede en god stund nytt godt av kokker fra mange forskjellige land. Kantina kombinerte en periode et rikere kantineutvalg med et prosjekt for arbeidslivserfaring for innvandrere. Prosjektet er nå avviklet men den pakistanske kantinelederen og hennes internasjonale stab står for ukentlige godsaker for de bydelsansatte. Gjennom ryktebørsen fra kantinelederen kjøpte, lagde og solgte stort sett kvinner mat fra ulike land til Stolte Stovner dagene. På den ugandiske standen kunne man for eksempel smake på en afrikansk vri av samosa; som følge av indiske innvandrere i Uganda, har retten blitt innlemmet i det ugandiske kjøkkenet i en mildere variant og ugandiske krydder. Ved siden av samosaene står en ketchupflaske of et glass med salsa fra standen ved siden av som deles av samme bord. Kanskje endrer retten seg til en meksikansk vri etter migrasjonen til Norge?
Norsk tamilsk kvinneforening kombinerte salget med innsamling til gjenoppbygging av et barnehjem som ble tatt av tsunamien på Sri Lanka. Flertallet av barna på barnehjemmet døde. – I høst ble grunnsteinen lagt ned i det nye barnehjemmet med hjelp av kommunal og regionaldepartementet i Norge, fortalte kvinnene.
Gjennomborende
Akselsen
De stolte dagene ble avsluttet med konsert i Fossum kirke med det lokale bydelskoret, det lokale Damini House of Culture og Elias og Veronica Akselsen. Damini House of Culture brakte gamle og nye dansetradisjoner fra India ved sine vakre to numre der de den ene gjorde en bønn til gudene Ganesh, Sarasvati og sin guru og i den andre hadde en indisk variant av Anitras dans. Til slutt ga Elias og Veronica Akselsen en uforglemmelig opptreden som ble etterfulgt av stående applaus og ekstranummer med sine sterke taterviser der Elias Akselsen fortalte om taterhistorie og sitt eget liv mellom visene. – Jeg har mange skrekkinngytende opplevelser fra da jeg var guttunge, fortalte Akselsen, som flyktet fra Norge som 18-åring på grunn av situasjonen for tatere. Blant eksemplene på taterhistoriene i Norge fortalte han at på Gaustad sykehus ble 1500 tatere levert til tyskere under krigen for å være forsøkspersoner for gassen som drepte jødene. Akselsen ga også en kjapp innføring i taterfolkets opprinnelse. – Jeg kan kommunisere med indere og pakistanere i Norge på mitt språk, sa han og illustrerte derved en fascinerende linje mellom nyere og eldre norske minoriteter.
Bydelsdirektør Maria Brattebakke lukket arrangementet med løfter om nye arrangementer av høy kvalitet til høsten og at hennes ansatte skulle nå få slappe av: – Noen av mine ansatte som sitter her vet ikke hva arbeidsmiljøloven er, men kan nå senke skuldrene.
