- Prikk på rullebladet hva er det? - 25.08.2006
- Barnets rett til å bli hørt - 31.07.2006
- Hva er konfliktrådet? - 28.06.2006
Jeg har i en av Utrops tidligere utgaver skrevet om forliksrådet. Som nevnt var dette en meglingsinstans hvor partene kunne møtes for å finne en løsning av en tvist. Forliksrådet kunne videre avsi dom mellom partene.
Konfliktrådet er på mange måter lik forliksrådet, men da med den forskjell at den ikke kan avsi dom, eller megle der ikke begge parter er enige. I tillegg kan mindre alvorlige straffesaker i større grad være gjenstand for løsning i konfliktrådet.
Formål
Konfliktrådets oppgave er å megle i tilfeller hvor noen har påført andre en skade, et tap eller en krenkelse. Hensikten med meglingen er å få partene til bli enige om en avtale.
Et typisk eksempel på saker for konfliktrådet er hvor ungdom har utført hærverk. Her kan partene bli enige om at skadeforvolderen skal reparere skaden eller betale for reparasjon.
Meglingsmøte
For at megling skal finne sted må begge parter på forhånd samtykke til dette. Det kreves videre at partene i hovedsak er enige om saksforholdet som tvisten gjelder.
Partene skal møte personlig i meglingsmøte. I motsetning til forliksrådet kan man derfor ikke la seg representere av en advokat.
Den enkeltes sak settes med kun en megler. Det er megleren som avgjør om den avtalen som partene kommer frem til skal godkjennes. Dersom megleren mener at avtalen i urimelig grad favoriserer den ene parten kan han nekte å godkjenne den. Formålet er derfor å oppnå en balansert avtale som begge vil være fornøyd med. På denne måten skiller meglingen seg fra konfliktløsning i domstolene hvor det ofte handler om å få rett og vinne over den andre parten. Ved megling søker man via dialog å nå inn til kjernen i konflikten, slik at partene i større grad forstår hverandres handlinger eller synspunkter på konflikten. Megler dømmer ikke riktig eller galt i konflikten og treffer ingen avgjørelser, men hjelper partene med selv å finne løsninger.
Sivile saker
Sivile saker er saker som partene bringer inn for konfliktrådet av eget initiativ. Sivile saker omfatter nabosaker, familietvister, økonomiske saker, og andre former for konflikter.
Eksempler på forhold som kan føre til nabokonflikter er støy, dyrehold, trefelling, plassering av paraboler, søppel etc.
Eksempel på familietvister er besøksordninger knyttet til barn ved skilsmisse eller samlivsbrudd, praktiske spørsmål vedrørende barn, slik som økonomiske utlegg, problemer knyttet til å hente og bringe barn etc.
Eksempel på økonomiske saker er saker knyttet til arbeidsforhold eller forhold mellom venner familie og kan f.eks. være underslag, eller uenighet knyttet til gjenstander, arv og skifte etc.
Straffesaker
Påtalemyndigheten (politiet) kan overføre en sak til konfliktrådet. Loven setter ingen klare grenser for hvilke typer straffesaker som kan behandles i konfliktrådet, så lenge det finnes en skadelidt. Det er imidlertid en forutsetning at saken skal egne seg. Særlig er derfor mindre alvorlige saker begått av ungdom aktuelle.
Er gjerningsmannen under 18 år skal også foreldrene eller vergen innkalles til møte. Blir saken overført til konfliktrådet blir den ikke registrert i strafferegisteret. Blir det imidlertid ikke oppnådd avtale eller den ikke oppfylles, vil saken bli returnert til politiet for vanlig straffebehandling.
Vederlagsfritt
Konfliktrådet er en gratis tjeneste som finnes i alle kommuner her til lands. Det er staten som har ansvar for å dekke utgiftene til konfliktrådene. En annen fordel med konfliktrådet er den korte saksbehandlingstiden. Det tar i gjennomsnitt bare noen uker fra en sak meldes inn for megling til den er avsluttet.
God megling!
