Språkkartleggingen av disse barna er ment som et ledd i integreringen av minoritetsspråklige i Norge. De 13 kommunene er da også byer/kommuner der det bor mange innvandrere, og testene er ment som et av virkemidlene for å sikre at flest mulig minoritetsspråklige barn kan norsk før de begynner på skolen. Ifølge Soria Moria-erklæringen vil også regjeringen etablere tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for alle 4- og 5-åringer i områder med en høy andel av minoritetsspråklige barn.
Bakgrunn
Språk 4 ble utarbeidet i fellesskap av amanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP), Erna Horn, og spesialpedagog Astrid L. Dalin ved Støtte- og habiliteringstjenesten i Grorud bydel. De hadde påbegynt arbeidet da politikerne i Oslo bestemte at alle minoritetsspråklige 4-åringer skulle språktestes som en del av byrådets mål for budsjettet i 1998.
Men flere år tidligere hadde Erna Horn og professor Bente Hagtvedt ved ISP utarbeidet Sats (Screening av toåringers språk) til bruk på helsestasjonenes toårskontroll. De helsesøstrene som var med i utprøvingen av Sats kom med forespørsel om det ikke kunne lages et bedre kartleggingsverktøy som kunne brukes ved fireårskontrollen, forteller Horn. Det var derfor en tilfeldighet eller sammentreff at politikernes krav om språktesting av minoritetsspråklige barn faller sammen i tid med den første utprøvingen av Språk 4.
Det ble prøvd ut på 269 fireåringer hvorav 35 prosent var minoritetsspråklige i bydel Grorud i Oslo, kalt ”Grorudprosjektet”, i perioden 1999-2000. Siden har Språk 4 blitt prøvd ut i tre såkalte SKO-prosjekter (Språk-Kartlegging-Oppfølging) i to bydeler i Oslo, samt enkelte bydeler og kommuner andre steder i landet.
I desember 2005 kom evalueringsrapporten ”Når helsesøster kartlegger” fra Rambøll Management, utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Det er en evaluering av erfaringene med bruken av Språk 4 så langt.
Usikkert redskap
En hovedkonklusjon i rapporten er at Språk 4 er et usikkert redskap når det gjelder vurderingen av minoritetsspråklige barns språkutvikling, og det gjelder spesielt kartleggingen av morsmålet. Rambøll Management har snakket med tre forskere som er svært uenige om Språk 4 er egnet til å avdekke normal og forsinket språkutvikling av minoritetsspråklige og etnisk norske barn. Men en ting er de enige om, Språk 4 er ikke egnet til å kartlegge minoritetsspråklige barns morsmål.
Vi tok en prat med den mest kritiske av forskerne, førsteamanuensis ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo, Margareth Sandvik, om hennes synspunkter på Språk 4.
– For det første tar ikke Språk 4 hensyn til tospråklige 4-åringer med fullt utviklet morsmål når de kommer til helsestasjonen. Barna blir prøvd i et språk som både foreldrene og de selv behersker i mindre grad. Konteksten på helsestasjonen er også unaturlig. Barnet skal samhandle med en person som er fremmed, og det er ikke alltid at barnet vil snakke. Hvis det ikke vil, blir det innkalt en gang til, og hvis det fremdeles ikke vil, blir det henvist til videre undersøkelser hos for eksempel Pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Sandvik mener alternativet til kartlegging med Språk 4 på helsestasjon er språkstimulering i barnehage. Derfor bør det være gratis barnehageplass eller kjernetid for minoritetsspråklige barn. Aller helst bør det være gratis barnehage for alle barn.
Ikke autentisk
Validiteten på Språk 4 (at den måler det den er ment å måle) er dårlig, forklarer Sandvik. Språk 4 tar ikke innover seg hva det vil si å kunne et språk. Det er ikke nok å ha et sett spørsmål som barnet skal svare på, og det er ikke sikkert at barnet vil svare. Situasjonen er kunstig. Å kartlegge språk i en planlagt styrt situasjon blir ikke autentisk.
– I en slik planlagt situasjon er det den voksne som har kontrollen, og det er lett å skåre på testen fordi det på forhånd er planlagt hva barnet skal si. Reliabiliteten (påliteligheten) blir stor, men validiteten er lav. Kommunikativ kompetanse lar seg ikke kartlegge på 30 minutter. Barnet kan ikke presses for å få fram språkbruk, men Språk 4 inneholder heller ingen hjelpespørsmål slik at sjansene for at barnet vil kommunisere blir større. Det blir opp til den enkelte helsesøster å være oppfinnsom, og da forlater en jo noe av intensjonen med Språk 4: at ”alle” skulle ha noe felles å holde seg til under språkundersøkelsen.
Et av begrepene som Språk 4 forsøker å kartlegge er årsak/virkning, men Sandvik er lite imponert av måten det gjøres på. Barnet blir blant annet presentert for et bilde av et barn med en tannkremtube i hånda, og det skal svare på hvorfor tannkremen kommer ut av tannkremtuben. Sandvik ville heller tatt utgangspunkt i barns samtaler og nevner et mulig eksempel: ”Hvis jeg får låne gameboyen din, skal du få …”.
Det som er lett med Språk 4, ifølge Sandvik, er å kartlegge grammatikken, for eksempel substantivbøyning. Men det er ikke sikkert at det som er lett, er interessant. For helsepersonale er det interessant å finne ut om barnet har spesifikke språkvansker, og da må morsmålet kartlegges.
– Testen er ikke kulturelt tilrettelagt. Den hviler på vestlige middelklassebarn som er vant til å snakke om bilder i bildebøker. Hvorfor går ikke helsesøster heller ut på venteværelset der barnet kanskje leker, og kanskje sammen med andre barn? I tillegg er det kritikkverdig at Språk 4 har mange spørsmål som går på preposisjoner i rom, som over – under – foran. Men et språk som somali har veldig få preposisjoner. Testen tar ikke hensyn til at norsk og mange andre språk er ulike i strukturen. Minoritetsspråklige barn har også en såkalt taus periode når de blir utsatt for andrespråket, forklarer Sandvik. – Dette tas det heller ikke hensyn til. Barnet er taust på andrespråket i perioden det bruker til å fordøye og bearbeide dette språket.
Gal pengebruk
– Det er umulig å kartlegge alle 4-åringers språk på helsestasjonen, og prioriteringen av pengebruken blir gal. Men når man nå har bestemt at kartleggingen skal foregå på helsestasjonen, burde man heller hatt leke- og bokstunder med barna. Det kan være en løsning på det forhold at noen minoritetsspråklige foreldre ikke ønsker barnehageplass for sine barn. Kanskje fordi moren er hjemmeværende.
Sandvik understreker at utgangspunktet må være at alle foreldre vil det beste for barna sine. Noen minoritetsforeldre mener at kulturen i barnehagen bryter med deres egen minoritetsnorm for hvordan barn skal oppføre seg, at barna blir frekke.
– Mitt inntrykk er at ”alle” fagfolk er enige om at et godt morsmål er veldig viktig for mulighetene til god norskutvikling hos minoritetsspråklige barn, men også andre fag som for eksempel matematikk. Har utprøvingen av Språk 4 funnet ut noe nytt om minoritetsspråklige barns språkferdigheter på norsk og morsmål?
– Språk 4-prosjektene fant ut det man visste på forhånd, at mange minoritetsspråklige barn er dårlige i norsk. Hvorfor sette i verk et så stort apparat for å finne ut det?, svarer Margareth Sandvik.
Helsesøstres
kompetanse styrkes
– Språk 4 er ikke utarbeidet spesielt med tanke på å kartlegge minoritetsflerspråklige barn, svarer Erna Horn når vi spør om hennes kommentar til Rambøll-rapportens konklusjon om at det er usikkert om Språk 4 er egnet til å kartlegge minoritetsspråklige barn.
Det er nå tatt initiativ for å forbedre kartleggingen av minoritetsspråklige barn, forteller Horn. Hun sikter til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i statsbudsjettet for 2006 bevilget 10 millioner kroner til en forsøksordning der alle barn i 13 kommuner skal språkkartlegges som en del av fireårskonsultasjonen på helsestasjonen.
I den forbindelse skal helsesøstres kompetanse i språkutvikling og kartlegging av barns språk, også minoritetsspråklige barn, styrkes. I tillegg arbeides det nå i flere fagmiljøer for å videreutvikle Språk 4 så det skal bli et bedre redskap til også å kartlegge minoritetsspråklige barn.
Uenige
I motsetning til Margareth Sandvik, mener Horn at minoritetsspråklige barns språkkompetanse på norsk kan kartlegges med Språk 4.
– Det er vanskelig å forstå at kartleggingsmaterialet til Språk 4 ikke er egnet til bruk også for å kartlegge norsk språk hos minoritetsspråklige. Bildene barna blir presentert for illustrerer situasjoner fra dagliglivet og er kjente for alle barn uavhengig av morsmål. Stort sett alle barn, også minoritetsspråklige, forstår bildene i Språk 4. Språk 4 omfatter ulike oppgaver barn normalt mestrer på dette alderstrinnet og synliggjør 4 åringens språkkompetanse i forhold til språkforståelse, talespråk og hukommelse. Hvis en fireåring ikke har sett en bok, er det alarmerende. Jeg mener vi har trukket ut begreper som alle fireåringer kjenner, som årsak/virkning, preposisjoner, farger, sier Horn.
– Det er ønskelig å starte kartleggingen av barns språk på norsk. Der barnet har god norskkunnskap, gjennomføres Språk 4 på vanlig måte. For de barna som kan lite norsk, prøver en å få et bilde av barnets morsmålsferdigheter, enten ved hjelp av foreldre eller tolk. Dersom barnet ikke sier så mye, er det av stor betydning å få et innblikk i barnets språkforståelse. Dårlig språkforståelse fører senere til dårlige leseferdigheter og dårlig talespråk. Er språkforståelsen derimot tilfredsstillende, vet en at det verbale språket snart vil komme. Det spiller derfor ingen rolle om fireåringer snakker lite. Det viktigste er språkforståelsen. Derfor er det mye mer alvorlig hvis de ikke kan peke på ting det spørres om.
Bedre enn ingenting
Selv om Språk 4 ikke er utarbeidet med tanke på å kartlegge minoritetsspråklige barn, er det bedre enn ingenting inntil det kommer noe bedre, understreker Horn som ikke kan se at dette språkkartleggingsverktøyet er skadelig for minoritetsspråklige barn. – Det hemmer dem ikke. Har det minoritetsspråklige barnet på 4 år en dårlig norskkompetanse, men et godt morsmål, vet vi at barnet er i en positiv språkutvikling. Har barnet derimot et dårlig morsmål på dette alderstrinnet, er det mye å ta fatt i før det skal begynne på skolen.
Når det gjelder spørsmålet om helsestasjonen eller barnehagen er best egnet til å kartlegge barns språk, fastslår Horn at dette er en irrelevant problemstilling. Begge instanser er pålagt å ivareta barns språkutvikling og viser til at helsestasjonen ifølge forskriftene i norsk lov skal kartlegge barns språk.
– Man må selvsagt gjerne vurdere å kartlegge barnas språk i barnehagen og tilrettelegge for en god språkstimulering, men helsestasjon og barnehage er to forskjellige instanser. I barnehagen skal barna kartlegges med TRAS. (TRAS, eller Tidlig registrering av språkutvikling, er et observasjonsmateriell for språk og språkutvikling i barnehagen).
– Jeg er opptatt av et samarbeid og mener disse to instansene utfyller hverandre. Dessuten er det noen barn som ikke går i barnehage, sier Erna Horn.
UNDERSAK
Språk 4 og minoritetsspråklige barn
Kartleggingsmaterialet Språk 4 er en systematisk språkobservasjon beregnet for bruk ved 4-årskonsultasjonen på helsestasjonen. Observasjonen utføres av helsesøster og skal gi grunnlag for en faglig vurdering av barnets språkutvikling.
Erfaringene fra den første utprøvingen av språk 4 finnes i rapporten fra ”Grorudprosjektet”, 1999-2000.
Her vises det til at et av byrådets mål for budsjettet i 1998 var at spesielt flerspråklige barns norskferdigheter skulle kartlegges ved 4-årskontrollen på helsestasjonen.
Byrådets prioritering sa at det var flerspråklige barns norskferdigheter som først og fremst skulle kartlegges. Dette ville bli en uheldig segregering, mente fagfolkene bak prosjektet. En ting var at mange flerspråklige barn og deres foreldre ville føle seg annerledes i negativ forstand. En annen sak er at norske barn burde få det samme tilbudet, slik at de også kunne få avdekket eventuelle behov for støtte til språket.
Språket til en vanlig norsk 4-åring skulle være normen. Både norsk og eventuelt annet morsmål skulle således vurderes i forhold til en gjennomsnittlig 4-årings språk.
Bør arbeides
videre med
Men kartleggingen av flerspråklige barns morsmål viste seg i praksis vanskelig å gjennomføre. Det ville krevd så mye av tospråklig kompetanse, at det ble for omfattende for prosjektet å gjøre en tilsvarende kartlegging av barnas morsmål. Men kartlegging av flerspråklige barns morsmål oppgis likevel som et område det bør arbeides videre med.
I rapporten fra SKO-2 (utprøving av Språk 4 i 5 bydeler i Bergen, 8 kommuner i Sogn og Fjordane og 2 kommuner i Buskerud i 2004/2005) går det fram at ”studien viser ikke hvor stor andel flerspråklige barn som trenger støtte til norsk samtidig som de har et godt morsmål. Spørsmålet om kartleggingen avdekker flerspråklig barn med vansker på morsmålet, er det også et usikkert svar på”.
Språk 4 kan styrkes
Ifølge evalueringsrapporten til Rambøll Management fra desember 2005, har Språk 4 så store kvaliteter at verktøyet kan utbres som nasjonal standard. Men evalueringen viser også at språk 4 kan styrkes på flere områder. Blant annet når det gjelder kartleggingen av minoritetsspråklige barn. Det anbefales at veiledningsmaterialet utbygges slik at helsesøstrene får grundigere informasjon om hvordan kartleggingen kan gjennomføres overfor minoritetsspråklige barn, både kartlegging på morsmål og norsk.
Kvalifisering
av helsesøstre
1. mars i år kom rapporten ”Forsøksordning med Språk 4 som kartleggingsverktøy – Kvalifiseringsverktøy for helsesøstre” fra en arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet. Arbeidsgruppa hadde fått i oppdrag å foreslå et opplegg for kvalifisering av helsesøstre i bruk av språk 4 overfor alle fireåringer i de 13 forsøkskommunene, herunder vektlegging av språkkartlegging av minoritetsspråklige barn.
I arbeidsgruppens rapport heter det blant annet: ”Videre anbefaler arbeidsgruppen at det gjennomføres en evaluering av forsøksordningen med Språk 4, inklusive effekt av kartleggingen i forsøkskommunene. Særlig bør det legges vekt på hvilken gevinst en oppnår når det gjelder minoritetsspråklige barn. Dette samsvarer med anbefalinger i Rambøll-rapporten ”Når helsesøster kartlegger” (2005). Når det gjelder tid for gjennomføring av kursene, må det skje innen utgangen av 2006.
