- Sharam Alghasi - 19.10.2006
- Marco Mota Da Veiga - 06.09.2006
- Olta William Anoumou - 25.08.2006
Sivathas Sivabalasingam (44) er en norsktamilsk poet som opprinnelig kommer fra Jaffna. I flere år han han, gjennom sitt engasjement i Tamilsk ressurs- og veiledningssenter, vært en ressursperson ikke bare for sitt eget, men også flere av Oslos ulike minoritetsmiljøer. I 2005 fikk han Oslo by kunstnerpris.
Kan du si noe om livet på Sri Lanka før du flyktet?
Fra tidlig alder skjønte jeg at ting ikke var helt som de skulle, at vi tamilere ble utsatt for regelrett diskriminering som gruppe fra myndighetenes side. Etter videregående utdanning i hjemlandet endte jeg opp som tamilsk faglærer, med sterk bevissthet om egen kultur.
Hvordan endte du opp som dikter? Og hvordan vil du si at du har utviklet deg og modnet videre?
Som 15-åring begynte jeg å skrive dikt som en slags adspredelse, rett og slett skrive ned mine tanker og følelser. Under gymnastiden traff jeg en tamilsk lærer som jeg lærte teknikker av, og som inspirerte meg enormt. For oss tamiler er språket en særdeles viktig del av kulturen vår. Ved å skrive holder
jeg liv i noe som er eget for oss, og diktene er også om en påminnelse om vårt land og hvor vi kommer fra. I diktene skriver jeg ofte om flukten, møtet med en ny kultur og om takknemligheten vi føler i forhold til det landet som tatt oss imot. Under tiden min i Norge har jeg også tatt for meg de interne flyktningers situasjon i diktningen, og appellert til at vi må hjelpe disse. Selv foretrekker jeg å skrive på tamilsk for da kan jeg skrive mer med hjertet og med følelser enn på norsk. Vi har et sterkere språk og uttrykksmåte enn nordmenn.
Ofte hører vi om tamiler som godt integrerte ”suksessinnvandrere”. Noen tanker omkring dette?
(nesten i Tony Blair-aktig sus) Utdanning, utdanning og atter utdanning. Førstegenerasjonen som kom på 80-tallet opparbeidet seg en kultur hvor det å skaffe seg utdannelse og jobb er særs viktig, og som vi nå har overgitt til barna våre. Flittighet og arbeidsomhet ses på som essensielle verdier. For oss er dette måten å gjøre det på hvis vi skal klare oss i Norge og være deltagende samfunnsborgere. Selv begynte jeg allerede kort tid etter endt utdanning her i Norge å jobbe som tospråklig lærer. I Norge bor det rundt 11 000 tamilere, og ettersom foreldregenerasjonen har et høyt utdannelsesnivå er vi opptatt av at barna skal få seg en like god utdanning for at de skal ha en fair sjanse som voksne når de skal ut i arbeidslivet.
Før vi avslutter, tilbake til diktningen. Når du fikk Oslo bys kunstnerpris, hvordan føltes det?
For meg var det en stor ære, tror ingen som har tamilsk eller i det hele tatt minoritetsbakgrunn har fått noe lignende før. Inspirasjonen for meg er å være en rollemodell for våre unge, gi dem tro på at man skape noe i samfunnet.
