Solheim: Har du fått barnehageplass?
Brustad: Nei, har du?
Solheim: Huff, nei, det er disse køene, vet du.
Brustad: Ja, man må jo vente i hundre år før man får plass.
Solheim: Ja, regjeringen burde ordne opp i dette.
Brustad: hmm.. glemmer du ikke noe nå?
Solheim: Gjør jeg det? Ikke si at jeg skulle ha vært i Sri Lanka nå?
Brustad: Nei nei, det er ikke det.
Solheim: Men hva er det da?
Brustad: Vi sitter i regjeringen, din tullekopp?
Solheim: Ja visst gjør vi det. Men da trenger vi vel ikke å stå i barnehagekø?
Brustad: Dessverre må vi det.
Solheim: Men vi er jo statsråder, vi gjør en veldig viktig jobb.
Brustad: Sant det, forsåvidt.
Solheim: Da går vi til Jens og sier det til han.
Litt senere på statsministerens kontor.
Solheim og Brustad: Jens, vi må snakke med deg!
Stoltenberg: Ja kamerater! Hva kan jeg hjelpe dere med?
Solheim: Vel, du skjønner det…
Brustad: …vi skulle gjerne hatt barnehageplass…
Solheim: …men det er så lang kø…
Brustad: …og så tenkte vi at siden vi gjør en så viktig jobb…
Solheim: …ja, vi er statsråder tross alt…
Brustad: …så burde det vært mulig å få barnehageplass uten å måtte stå i kø.
Solheim: Siden vi er statsråder og gjør en så viktig jobb.
Stoltenberg: Jeg er litt skeptisk til akkurat det altså. Hva med å bare ta med ungene på jobb? Nei? Bare en tanke. Jeg må tenke litt på det altså, jeg ringer dere når jeg er ferdig med å tenke.
Litt senere på telefonen
Stoltenberg: Psst! Er kysten klar?
Støre: Ja. Hva er problemet?
Stoltenberg: Problemet? Hvem har sagt det er noe problem?
Støre: Du hvisker. Og du spurte nettopp om kysten var klar.
Stoltenberg: Ja, ja visst. Vi kan ikke ta det på telefon, vi må møtes.
Støre: Greit. Etter mørkets fall på utsikten.
Stoltenberg: I’ll be there.
Klikk
Etter mørkets fall kjører en mørk bil oppover den mørklagte veien. Like etter kommer enda en mørk bil. Begge stopper ved utsikten. Ut kommer to mørke skikkelser, fra hver sin bil selvfølgelig.
Stoltenberg: Halla Jonas! Står til?
Støre: Jo da, det går bra. Mye jobbing.
Stoltenberg: Ja, nå er de i full gang igjen i Midtvesten.
Støre: Midtøsten. Men det var vel ikke det du ville diskutere med meg?
De to mennene går bort til rekkverket og skuer ned mot Oslo sentrum.
Stoltenberg: Jonas, vi trenger barnehageplasser.
Støre: Barnehageplasser? Er jeg her for å snakke om barnehageplasser?
Stoltenberg: Solheim og Brustad vil ha barnehageplasser.
Støre: Kan de ikke stille seg i kø da?
Stoltenberg: Men køene er så lange og de kan ikke vente i kø så lenge.
Støre: Og så?
Stoltenberg: Og så har de spurt meg om det kan ordnes.
Støre: Jeg skjønner. Sånne ting er vanlig i andre land, men her kommer det til å bli slått opp i alle aviser. Til og med han i Utrop kommer til å skrive en sånn tullesak hvor han bare finner på masse sprøtt.
Stoltenberg: Jeg vet. Det var derfor jeg ringte deg. Du er så flink med sånne ting.
Støre: Ring meg i morgen. Da har jeg kanskje et konkret forslag til deg.
Stoltenberg: Will do.
Neste morgen
Ring
Stoltenberg: Ja, du snakker med Norge.
Støre: Jens? Er det sånn du svarer på telefonen?
Stoltenberg: Ja, æ`kke det lite kult?
Støre: Jaja. Jeg har løsningen på problemet ditt. Igjen.
Stoltenberg: Flott! Da tar vi det over lunsj.
Klikk
Ring
Stoltenberg: Ja, du snakker med Norge.
Støre: Kan du kutte ut med det der?
Stoltenberg: Sorry.
Støre: Jeg har ikke tid til å møte deg for lunsj. Mye jobb. Jeg sender assistenten min.
Klikk
Litt senere
Sekretær: Statsminister. Assistenten til utenriksministeren er her.
Stoltenberg: Flotters! Send han inn.
Assistent: God dag statsminister.
Stoltenberg: God dag, vær så god sitt.
Assistent: Takk.
Stoltenberg: Vil du ha noe å drikke?
Assistent: Nei takk.
Stoltenberg: Helt sikker?
Assistent: Ja.
Stoltenberg: Helt helt sikker?
Assistent: Ja, statsminister.
Stoltenberg: Nei vel. Jeg tar en braincooler. Så varmt om dagen.
Assistent: Ja, det er det.
Stoltenberg: Slurp! Så, hva har Jonas pønsket ut?
Assistent: Vel, utenriksministeren har foreslått at de betaler litt mer enn hva menigmann betaler, slik at Solheim og Brustad kan snike i køen.
Stoltenberg: Jaha? Slurp!
Assistent: På den måten kan man legitimere at statsrådene ikke stod i kø, ved å betale ekstra mye.
Stoltenberg: Jeg visste han ville komme på noe skikkelig genialt. Han burde vært statsminister, vet du.
Assistent: Statsminister?
Stoltenberg: Ja.
Assistent: Jeg mener, du er jo statsminister.
Stoltenberg: Ja, kanskje det hadde vært bedre hvis Jonas var president og jeg fortsatte å være statsminister?
Assistent: Jeg må dessverre gå nå, statsminister. Mye å gjøre på utenriksdepartementet.
Stoltenberg: Vel, ok. Takk for at du stakk innom. Ta en braincooler på vei ut.
Assistent: Nei takk.
Stoltenberg: Som du vil. Da tar jeg en. Blir så varmt i denne dressen om sommeren. Slurp!
