- Gatevandrerne - 05.10.2006
- Tips til deg som er ny i Oslo - 21.09.2006
- Indisk dans på Stovner - 06.09.2006
Jeg har skrevet om Ikea i spalten min tidligere, da jeg fortalte om mitt første besøk i det enorme varehuset. Ettersom jeg er ny i Oslo, trengte jeg nye møbler til mitt nye bosted. Ikea har billige møbler, og de ser veldig fine og moderne ut. Jeg hadde en anelse om at jeg kom til å måtte bygge selv, men ante lite om hva som lå i vente.
Sammen med en kjøttkakebrun kompis og en vaniljefarget venn dro vi av gårde i en romslig varebil. Jeg skulle ha et skap og en sofa, pluss noen småting for å gjøre leiligheten mer innbydende, og litt mer lik sånne man ser i ”hjemme hos”-reportasjer i Se & Hør.
Skapet jeg falt for var mye høyere enn meg, og tyngre enn jeg noen gang kommer til å bli. En billig sofa fant jeg også, og alt var fryd og gammen. Så bar det av gårde til lageret for å finne de utvalgte tingene. Jeg fylte en vogn med lange, brune pakker og var ganske lettet over at det gikk så fort.
Vel hjemme skulle byggingen begynne, og min eksotiske kamerat tok raskt kontrollen. Jeg vet ikke om det er en greie innvandrermenn har, at de må bygge alt mulig. Jeg er i alle fall ikke glad i å måtte bygge sofaen selv før jeg setter meg i den og ser på TV.
Jeg gjentar gjerne et kinesisk ordtak som lyder slik: ”ting tar tid”, og det gjorde det sannelig. Nå er kanskje jeg ganske utålmodig, og synes en time er ganske lenge. Til slutt var jeg så svett og sliten at jeg bare la meg ned på den nymontere sofaen og sovnet. Skapet fikk vente.
Skapet var tungt, og skulle bæres opp fire etasjer fordi det var for stort til heisen. Jeg hadde til og med kjøpt to skap, tro det eller ei, selv om jeg umulig kan ha så mye klær. Jeg følte meg ikke særlig glup der jeg sto og prøvde å tyde en bruksanvisning bestående av bilder. I mine øyne sier ikke et bilde mer enn tusen ord. I hvert fall ikke i en bruksanvisning fra Ikea. Men skapet kom opp, det andre gikk litt bedre enn det første, men det var et slit likevel, og jeg betaler gjerne en hundrelapp eller to ekstra for at det blir gjort av noen andre, noen som vet hvor den siste delen skal.
I det jeg skulle åpne mitt nybygde skap holdt hele greia på å velte over meg, fordi speildørene var så innmari tunge. Dermed måtte jeg borre digre hull i veggen og bolte hele greia fast. For å være helt ærlig overlot jeg dette til en annen bekjent, hvis jeg skulle gjort det selv ville jeg antagelig boret feil både første og andre gang.
Nei, det er kanskje billigere på Ikea, og møblene ser fine ut der de står i varehuset, velplassert av godt betalte interiørarkitekter og designere. Men å bygge det selv, det er ikke så lett som man tror. I alle fall ikke for en som er ny i Oslo.
