- Prikk på rullebladet hva er det? - 25.08.2006
- Barnets rett til å bli hørt - 31.07.2006
- Hva er konfliktrådet? - 28.06.2006
Det følger av barneloven § 31 at barn har rett til å være med på å treffe avgjørelser om personlige forhold. Denne medbestemmelsesretten omtales gjerne som barns rett til å bli hørt.
Det følger av barneloven at foreldre etter hvert som barnet blir i stand til å danne seg en mening, har en plikt til å høre hva barnet har å si før de treffer avgjørelser. Foreldrene skal legge vekt på barnets mening ut fra barnets alder og modenhet.
I følge barneloven skal barn som har fylt 7 år alltid få si sin mening før det treffes avgjørelse. Når et barn har fylt 12 år følger det av loven at det skal legges stor vekt på barnets mening. Det følger ikke av de fastsatte aldersgrensene at barn som er yngre enn 7 år ikke skal høres. For disse gjelder en generell regel om at de skal høres etter hvert som de er i stand til å danne seg en mening.
Plikten til å høre barnets mening gjelder også for andre enn foreldrene dersom de bor sammen med barnet eller treffer avgjørelser om barnets personlige forhold. Dette vil for eksempel gjelde dommeren når en sak vedrørende barnet er oppe for domstolene.
Det at barnet har rett til å bli hørt innebærer ikke at barnet har noen plikt til å uttale seg. Barnet står fritt til å ikke mene noe, eller til ikke å ville si sin mening.
Hvilke avgjørelser?
Det er i forhold til avgjørelser om personlig forhold at barnet har medbestemmelsesrett. Dette kan gjelde alt fra hva barnet skal ha på seg, til hvor det skal bo.
Det er særlig i saker om fast bosted og samværsrett at regelen i barneloven har stor betydning.
Når det gjelder barnets medbestemmelsesrett i forhold til økonomiske forhold er det vergemålsloven som regulerer dette. Grensen for barnets medbestemmelsesrett settes her til 14 år.
I tillegg til reglene i barneloven og vergemålsloven er det også enkelte andre lover som oppstiller medbestemmelsesrett på visse konkrete områder. Barn har rett til å bli hørt også i forhold til spørsmål om medlemskap i trossamfunn, navneendringer og adopsjon.
Hvilken vekt skal barnets mening tillegges?
Etter at man har hørt barnets mening blir spørsmålet hvilken vekt denne skal tillegges. Er det slik at denne er avgjørende, eller kan den fravikes?
De avgjørende momentene ved vurderingen av hvilken vekt barnets mening skal tillegges vil være barnets alder og modenhet, og en vurdering av ønskets fasthet. Med ønskets fasthet siktes det til om barnets mening er klar og fast. Det ses hen til hvilken motivasjon og begrunnelse som ligger til grunn for ønsket, og om barnet innser hva dette går ut på. For eksempel ses det på om barnet har vært utsatt for press, eller om det uttaler seg ut fra lojalitet til en av foreldrene.
Det må videre foretas en vurdering av de hensyn som taler mot å følge barnets ønske. Foreldrene, eller den som treffer avgjørelsen, kan komme til at de motstridende hensyn må tillegges avgjørende vekt.
I følge barneloven skal barnets mening som nevnt tillegges stor vekt når barnet er over 12 år. Det er heller ikke på dette tidspunktet barnets mening som alene er avgjørende. Domstolene har i flere tilfeller kommet til at barnets ønske ikke kan tillegges avgjørende vekt selv om barnet er over 12 år. Dersom et barn over denne alderen gir uttrykk for et klart og fast ønske skal det imidlertid mye til for å fravike dette. Det må i så fall foreligge sterke grunner som trekker i motsatt retning.
