- Flink på tross av skolen? - 05.11.2007
- Film fra Sør gir håp - 18.10.2007
- Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg - 20.09.2007
For halvannet år siden skrev sosiologen et innlegg på Utrops nettforum. Hun ville gjerne få kontakt med unge nettbrukere med minoritetsbakgrunn. Nå er oppgaven levert. Hun har intervjuet seks jenter og sju gutter – med ett unntak er alle første generasjons innvandrer i alderen 17 til 20 år som har bodd i Norge mellom tre og seks år.
Funnene hennes føyer seg inn i rekken av forskningsarbeider som tar et oppgjør med tidligere forskning om Internett og “cyberspace”. På midten av 90-tallet gikk en ut ifra at nettet ville føre til oppløsning av lokale, nasjonale og etniske identiteter. På nettet eksisterer det jo ingen grenser: en e-post til Sri Lanka kommer like rask fram som en e-post til naboen i Storgata, og vi kan lese lokalaviser fra Papua New Guinea like lett som Dagbladet og Sunnmørsposten eller chatte med japanere, etiopere og inuitter.
Men nettet har ikke ført til en identitetsrevolusjon. Når du kikker vennen din over skulderen, er sannsynligheten stor for at han ikke leser The Japan Times, men VG eller Dagbladet. Flere forskere fant ut at nettet heller bidrar til en forsterkning av lokal identitet. I en av de første undersøkelsene viste Daniel Miller og Don Slater at trinidadere i eksil bruker nettet til å bli “mer trini”. Hovedgrunnen for å være online var kommunikasjon med andre trinidadere. Nasjonalisme-forskeren Benedict Anderson snakker om “langdistanse-nasjonalisme” – muliggjort av Internett: Tamiler i Norge arbeider for en egen stat på Sri Lanka, noen av de ivrigste Sikh-nasjonalistene befinner seg ikke i Asia, men i Australia og Canada. For eksiltibetere er nettet blitt et hjem fordi den knytter bånd mellom mennesker i eksil, konkluderer den svenske antropologen Jerry Simonsson: “At hjem och Internett har en koppling, sier samtlige informanter.”
Helene Toverud Godø fant lignende trekk blant minoritetsungdom i Norge. Mange bruker nettet for å holde kontakt med slektninger i fjerne deler av verden. Kurdere bruker nettet til å bli mer kurdiske. Muslimer bruker nettet til å bli mer muslimske. “Et av de viktigste funnene jeg gjorde,var at informantene brukte mye av tiden på Internett til å chatte med folk de kjente fra før, og som de også møtte på andre arenaer enn Internett”, skriver sosiologen i masteroppgaven sin.
Et godt eksempel er “Maryam”, 19 år og fra det kurdiske området i Iran. Hun holder jevnlig kontakt med både slektninger og venner hjemme i Kurdistan og chatter med dem daglig og i timesvis. Av og til hjelper hun moren sin, som verken kan lese eller skrive, til å snakke med slektninger og venner gjennom Internett ved bruk av webkamera og mikrofon. Det er vanskelig for familien å ha kontakt på andre måter, forteller Maryam. Det fins ikke noe postvesen som fungerer ordentlig der.
Men nettet er også viktig for å få fotfeste i Norge. De fleste av sine norske venner har “Maryam” funnet på norske chattesteder. Imidlertid bor vennene hennes fra Internett over hele Skandinavia, i andre land i Europa, i Canada, Australia og USA.
Disse delene i oppgaven om nettets sosiale aspekt er fascinerende lesning. Du blir ikke asosial av å bruke mye tid på nett. Mange ungdommer har en utrolig lang liste av chattevenner (over hundre eller flere hundre!). Det er vanlig å invitere hverandres venner inn på MSN (Microsofts chatteprogram). Slik utvider de nettverket sitt og får stadig flere bekjente. Ungdommen har dessuten utviklet en høy kompetanse i å kommunisere med fremmede og i å avsløre tvilsomme personer, skriver hun:
– Hvem er det dere chatter med?
– Venner og sånt.
– På MSN?
– Ja, det er mest venner, men hvis vi kommer på en side (på Internett) der vi for eksempel ikke kjenner noen, som bare spør har du MSN, så bare trykker du “ja”. Så mens du prater med en person, så finner du ut om den personen er noen du kan stole på og være venner med, hvis ikke så bare blokkerer du. Og det er sånn man finner venner egentlig.
Ofte oppstår det overraskende møter. Flere informanter opplevde at de chattet anonymt med folk de kjente fra før. Minoritetsmiljøet i Norge er lite. Du kan også tilfeldigvis treffe slektninger i fjerne land. “Abdur”, møtte fetteren sin i Midtøsten tilfeldig på en chatteside. Han hadde ikke møtt ham på fem år.
Interessant er også sosiologens funn om Internett og religion. Flere informanter bruker nettet til å videreutvikle sin religiøse identitet. For “Samira” er nettet en viktig kilde til å bli en bedre muslim. Hun bruker nettet til å høre på bønner eller opplesninger fra Koranen, eller som oppslagsverk når det gjelder ulike tolkninger. Dessuten pleier å hun å oppsøke et nettsted der hun kan chatte med en imam og stille ham spørsmål – om hvordan man skal bruke slør, hvordan man skal oppdra barn, eller hva man skal gjøre for å bli et bedre menneske. Samira foretrekker slike nettkonsultasjoner fordi “det er en del spørsmål som for unge kvinner er vanskelige å stille til en imam ansikt til ansikt”.
– Det virker som Samira rendyrker sin religiøse identitet når hun er i dette nettsamfunnet. Her kan hun overskride grenser som handler både om kjønn og hvor i verden hun befinner seg, skriver Helene Toverud Godø. Hun understreker at nettet er et viktig sted for unge muslimske kvinner. En får lettere kontakt med det motsatte kjønn. Ikke minst for den muslimske kvinnebevegelsen er Internett et nyttig og effektivt våpen.
Snarere enn løsrivelse, så kan Internett fungere som et slags ankerfeste, konkluderer sosiologen: “Selv om noen nok ønsker frigjøring og søker det, trenger man ikke si farvel til verken slekt, venner, kulturelle særtrekk eller språk. Internett brukes til å forene folk som lever i eksil over hele verden. Det kan bidra til å redusere følelsen av tap som følger av å være langt unna familien sin. Slik kan Internett muliggjøre kontakt som på flere ulike måter får en viktig betydning for minoritetstilværelsen i Norge.”
