- På bortebane - 02.11.2006
- Afghanere i Norge - 02.11.2006
- Redsel blant afghanerne må ta slutt - 19.10.2006
To unge homofile er brutalt slått ned midt i Oslo. Overgriperne er små gjenger av etnisk minoritetsungdom. Skyldes det religion, kultur eller de unges fortsatt sterke homofobi? Det er Knut Olav Åmås som stilte spørsmålet i Aftenposten 31.juli. Siden Fadime-drapet og fram til Rahila-saken har vi diskutert forskjellige årsakssammenhenger, om det er kulturen, religionen eller om det bare var en enkel persons handling som resulterte i drap. Det samme gjør vi når det dreier seg om vold mot homofile.
En 17-åring som ble meldt savnet i Karmøy i Rogaland, ble funnet død en uke etterpå. ”Ingenting tyder på at 17-åringen er blitt utsatt for noe kriminelt”, skrev flere medier. Selv om det er opplagt at det er selvmord det er snakk om, regnes det som god presseskikk å ikke omtale selvmordsaker. Dermed blir det heller aldri noen debatt eller diskusjon om det høye antallet selvmord i Norge. For hva er årsaken til det høye antallet unge som begår selvmord? Er det Norsk kultur, religion eller er det en individuell handling?
Gjennom, og etter, kolonitiden er det mange land som i dag har adoptert den engelske grunnloven som fundament for nasjonale lover. Homofili ble forbudt i disse landene, som f. eks India og Sri Lanka, som verken er muslimske eller kristne land. Gimlekollen Mediehøgskole, som drives av Norsk Luthersk Misjonssamband, ville ikke ansette lærere som er samboere, homofile eller skilte. Skolen måtte lage nye regler etter at de møtte sterk kritikk. Pastor Jan-Aage Torp oppfordret tidligere i år til bønn for å fjerne homofile og lesbiske i maktposisjoner. Med god støtte fra kristenfundamentalistiske aviser som Norge IDag og Magazinet driver en gruppe, såkalte kristne, hatpropaganda mot blant annet homofile. Det som kristendommen definerte som synd ble kategorisert som sykdom av medisinen, som forsøkte å behandle onani og homofili før i tiden.
Homofili tillates ikke i Islam. Men et menneske er uansett et menneske og skal bli respektert for det, sier generalsekretær Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat sier til Dagsavisen. My ass. Slik ville Shabana Reham uttalt seg. Hva som defineres som riktig og galt i religion har innvirkning på våre holdninger og handlinger uansett hvilken religion det er. Det skal ikke være tvil om det. Religiøsfundamentalisme er, og kan, være roten til konflikter, fordømmelser, intoleranse og overgrep. Kristendom, jødedom, hinduisme og islam, som ikke aksepterer homofili, er hovedårsaken til homofobe holdninger i samfunnet i dag.
Nærmere 50 % av ekteskap ender med skilsmisse i Norge, mens tallet på f. eks Sri Lanka er et par prosenter. Et stort antall skilsmissebarn må komme gjennom nye måter å forholde seg til familie på. Noen takler det bra, andre gjør det ikke. Hva er det med den norske kulturen som gjør at så mange som halvparten av ekteskap ender i vasken? Til tross for en reduksjon i forekomsten av selvmord i Norge i løpet av de siste 10 årene, tar fortsatt om lag 500 personer sitt eget liv hvert år, og mørketallene er store. Når skilsmisse og selvmord rammer såpass mange mennesker, har kulturen uten tvil betydning. Individualisme i fokus fremfor kollektivisme kan nevnes som en av flere faktorer ved det norske samfunnet, men det er sjelden man diskuterer hva som er galt med den norske kulturen.
På samme måte som tvangsekteskap og æresdrap er et resultat av blant annet patriarkalske kulturer som har internaliserte kulturelle verdier på tvers av religion, står også negative holdninger om homofile urokkelig i disse samfunnene – på tvers av religion. Homofile i ikke-muslimske land som India, Sri Lanka, Vietnam og Japan har ingen reell beskyttelse, og fordømmelsen er minst like stor som i muslimske land. Oppfatning av hva som er en ”normal” livsstil og om hva som er avvik, kan stamme fra religion, men kan ha gått over til kulturelle trekk gjennom tidene.
Et menneskes individuelle handlinger er som regel et resultat av hans geografiske oppvekstområde, og den tidsalder han lever i. Valgene man tar avhenger av dette. Men man har et valg. Derfor kan et enkelt individ stilles til ansvar. Uansett årsak så er hatkriminalitet ikke akseptert, og kriminelle handlinger må straffes. Men å se bort fra den kulturelle og religiøse konteksten en handling finner sted rundt, vil være en feiltakelse.
Vi diskuterer kultur som årsak bare når det gjelder etniske minoriteter, men ikke når det gjelder samfunnsproblemer i det norske samfunnet. Årsakene til en rekke sosiale problemer kan spores til kulturen, og det gjelder norsk kultur som etnisk. Dette gjelder uansett om det gjelder tvangsekteskap blant innvandrere eller selvmord blant etnisk norske.
