Dyrt å være fattig

Ifølge en undersøkelse gjennomført av det amerikanske forskningsinstituttet Brookings Institution, koster det flesk å være fattig. Familier med lav inntekt betaler mer for lån og forsikring enn familier med høy inntekt. De betaler mer for matvarer fordi de oftere bor i strøk der det er mindre utvalg av butikker, og butikkene som er der er dyrere enn andre steder. I tillegg peker forskerne på en annen faktor som kan bidra til forskjellene: de med lav inntekt er ofte mindre ressurssterke enn de med høy inntekt. Dette gjør at de har vanskeligere for å orientere seg og finne de beste tilbudene.
– Det er rimelig å tro at dette også stemmer i Norge, sier Elling Borgeraas, forskningsleder ved Statens Institutt for forbruksforskning.
– Et eksempel er bilforsikring som er knyttet opp til hvor du bor. Hvis du bor i et belastet strøk der det er mye hærverk og innbrudd, må man betale en høyere forsikring.
– Med andre ord: der folk med lav inntekt bor?
– Ja, det er en rimelig konklusjon å trekke. I tillegg behandler bankene kundemassene ulikt. Hvis man for eksempel er medlem av legeforeningen får man bedre betingelser enn vanlige privatpersoner. Lav inntekt vil også gi lav sikkerhet, og dermed lav rente.
– Hvis man skal forhandle med banken, er det viktig at man setter seg inn i hvordan banken tenker. Da kan det lønne seg å ha utdanning eller ha omgang med personer innen de sfærene.
Marit Giske, informasjonsrådgiver i DnB NOR, synes det blir feil å si at fattige betaler mer.
– Fattige vil alltid ha problemer med å få lån. Men når det er sagt så har vi gode tilbud til førstehjemlån der man får lån med lav rente og lang nedbetalingstid.
– Men vil en lavlønnsgruppe som organiserer seg kunne få like gode avtaler som høytlønnede organiserte grupper?
– Det vil jeg i utgangspunktet tro er samme sak. Det vil bli et forhandlingsspørsmål mellom banken og den aktuelle gruppen. Men det gjelder jo å shoppe rundt etter de beste tilbudene.
Regjeringen Stoltenberg har lovet å avskaffe fattigdom i Norge i løpet av sin stortingsperiode. – Et slikt mål er teknisk mulig å nå, sa professor Ivar Lødemel ved Høgskolen i Oslo under et seminar arrangert av Redd Barna i januar i år.

FAKTA
Fattigdomsgrensa:
Fattigdomsgrensa blir regnet ut på bakgrunn av familiens totale inntekt. Husstander som har en inntekt under 215.000 kroner for en familie med to voksne og to barn, eller 126.000 for en enslig forsørger, er under fattigdomsgrensa i Norge.
Regjeringens offisielle fattigdomsgrense er en årsinntekt på under 50 prosent av middelsinntekten. Dette utgjorde 85.000 kroner i 2002. Oslos fattigdomsgrense er på 93.800 kroner i året på grunn av høyere boutgifter.
Kilde: Redd Barna og Velferdsalliansen