I løpet av en uke i juli ble to homofile menn banket opp i Oslo av innvandrerungdom. Grunnen skal være deres legning. Dahl (H) gikk ut i VG uka etter, og etterlyste en debatt om “muslimske ledere og innvandrerorganisasjoners unnfallenhet og i realiteten stilltiende aksept av vold mot homofile”.
Stemmer dette? Unnlater muslimer å uttale seg om dette fordi de samtykker? Utrop ringer to kjente pakistanere. Om de kunne tenkt seg å stille opp for å snakke om dette?
– Ja, dette vil jeg gjerne være med på, sier Assad Siddique, skuespiller i filmer som Izzat og Eksport/import, og permittert programleder i Migrapolis. Siddique øver for tiden til Riksteatrets oppsetning av Hedda Gabler.
– Absolutt, sier Kadafi Zaman, tidligere journalist i VG som i disse dager begynner som nyhetsreporter i TV2.
Motstander av vold
Dagen etter tropper Assad og Kadafi opp i Utrops lokaler. De er enige i at det er viktig å snakke om det som har Skjedd, og reaksjonene det har skapt.
– Jeg må bare begynne med å si at jeg er grunnleggende motstander av vold. Når man i tillegg selv er en minoritet, burde det være lettere å forstå hvordan det er å være annerledes. En slik handling blir en stor ytring når man er en minoritet, og det knyttes med en gang opp mot religion og kultur. Jeg er dritt lei av å forsvare det, men slik er det, sier Assad.
Kadafi: – Er dette egentlig et muslimsk fenomen? Jeg kjenner homofile sikher som har det jævlig i sitt miljø, selv ikke-religiøse homofile kan ha problemer i sitt miljø. Dette er et minoritetsfenomen blanda med en machokultur. Det er bare å gå på bygda i Norge – det er like homofobt og ille der. Dette er noe som finnes i alle miljøer. De ungdommene der går ikke i moské.
Assad: – Hvis de hadde gått i moské, hadde de ikke brukt vold. Da hadde de praktisert å utstøte heller enn å ty til vold. Få skjønner hva som egentlig foregår i en moské. Jeg føler nesten at jeg er et dårlig menneske de sjeldne gangene jeg er i moské, selv om jeg prøver å være snill med folk rundt meg, og gjøre gode gjerninger.
Kadafi: – Dette er ungdommer født og oppvokst på Grorud, de er ikke mer lukka og mystiske enn det.
Ting tar tid
Abid Q. Raja, Norsk-Pakistansk advokat, skrev en kronikk i Aftenposten 2. august som handlet om Islams homofili-syn. Han skrev blant annet at det bør være et tankekors at ingen muslimer har turt å stå fram, selv om de lever et homofilt samliv. Hvorfor er det ingen som tør stå fram?
Kadafi: – Kanskje på tide at noen står fram nå? Den første som står fram, vil gjøre det lettere for de andre. Dette er ting som tar tid.
Assad: – Det muslimske miljøet er veldig lukka, med mange tabuer. Det har ikke kunnskap om hvordan de skal behandle et så sensitivt tema. Det er det samme med seksualitet: muslimske ungdommer er nødt til å takle slike problemstillinger på egen hånd. Mange muslimer lever et slags dobbeltliv fordi de har problemer med å kombinere sitt oppvekstmiljø med samfunnet de møter. Jeg vet om jenter som skifter klær før de kommer hjem for å tilpasse seg begge sider. Foreldre forstår ikke hvordan barna har det. De er left outside alone. Jeg har selv opplevd det, det er en kjempebelastning.
Kadafi: – Er det noen andre minoriteter fra andre folkegrupper som har turt å stå fram? Dette er et minoritetsproblem. Jeg vet om kjente forretningsfolk som ikke tør stå fram, de ber verken til Gud eller Allah. Det er viktig at vi som er framtida snakker sammen. Kanskje man skal lage en film om det? (henvendt til Assad).
Assad: – Ja, kultur er kjempeviktig. Den eldre generasjonen kan ikke fornye seg, det er det vi som må. Jeg blir overraska over hvor lite mange folk vet om Pakistan eller muslimsk kultur. Det er viktig å gjøre slik informasjon tilgjengelig for alle. Mange biter på fordommene uten å vite.
Stortingsrepresentant Dahl (H) uttalte til VG at ”det er veldig merkelig at hele det offisielle Norge stiller opp i fakkeltog så fort en innvandrer blir utsatt for vold, mens det bare blir en liten notis i avisene hvis det er en homofil som blir overfalt på grunn av sin legning”. Blir det fakkeltog?
Kadafi: – Det er viktig at man diskuterer dette med kronikker og debatter i media. Det hjelper ikke å gå i tog.
Assad: – Hvorfor skal jeg gå i tog når det dreier seg om en handling det er helt selvsagt at jeg fordømmer? Skal alle hvite gå i tog hver gang en nordmann blir dømt for noe jævlig, som incest? Det sier seg sjøl. Det skulle ikke være nødvendig for meg å gå i tog mot noe jeg allerede tar sterk avstand fra.
Kadafi: – Det er viktig at vi diskuterer det, og tar et tydelig standpunkt. Men hvis man gjør det til en muslimsk homodebatt, frastøter man seg mange. Alle religionene har samme syn på homofili, bare dra til kristen-Norge – der har de ofte helt syke meninger om homofili. Det er viktig å ha en inkluderende homodebatt.
Assad: – Dette handler om alle som er annerledes.
