I slutten av juli var Oslo vertskap for den ti dager lange seansen, arrangert på rundgang av de åtte medlemslandene i Eurosom: Europeisk somalisk sports– og kulturorganisasjon.
Det opprinnelige formålet med Eurosom er å skape en felles somalisk identitet for ungdom på tvers av klaner. Selv om fotball er utgangspunktet, er en annen svært viktig del av arrangementet workshops og utveksling av erfaringer, ferdigheter og kunnskap fra ulike europeiske land.
Felles utfordringer
For mange av deltakerne var arrangementet først og fremst en flerkulturell opplevelse. Den umiddelbare responsen på opplevelsen av arrangementet var at det var interessant å møte folk fra andre europeiske land, og å oppleve mylderet av ulike språk og ulike væremåter.
Duran Farah, medlem i arrangementskomiteen for Eurosom og visepresident i den somaliske olympiske komiteen, er likevel ikke i tvil om at somaliere i Europa har mange felles erfaringer. – De deler alle erfaringen fra borgerkrigen. Få av de unge flyktningene hadde fullført grunnutdanning i Somalia. Det var behov for tilpasset utdanning i de fleste europeiske landene, men dette skjedde ikke fordi de fleste europeiske landene ikke var forberedt på å motta dem. Landene var heller ikke forberedt på borgerkrigserfaringene og traumene til de somaliske unge. Mange steder blir traumene stemplet som mentale problemer på grunn av manglende kunnskap. De fleste unge somaliere i Europa slutter på skolen uten å være ordentlig kvalifisert, og tar ikke høyere utdanning. I tillegg var mange av somalierne som flyktet til Europa i familier med enslige foreldre. En stor kulturell forskjell i Somalia gjelder utdanning; i Somalia er dette utelukkende skolens ansvar. Derfor er det et høyt antall arbeidsledige blant unge somaliere i Europa, og mange somaliske unge i kriminelle miljøer, sier Duran.
Høyt utdanningspress
i Nederland
I Nederland er det bosatt 35 000 somaliere. De to unge kvinnene Sarah Farah og Fatumoh Farah fra organisasjonen Hirda er sponsorer for den nederlandske Eurosom–gruppa. Hirda jobber både med bistand i Somalia, og med integreringsspørsmål for somalisk ungdom i Nederland – deriblant å motivere unge til å ta høyere utdanning. De deler ikke Durans syn på somaliere som gjennomsnittlig lavt utdannet, tvert imot vektlegger de den store andelen av høyt utdannede blant somaliere i Nederland. De høyt utdannede foreldrene ønsker at barna skal ta universitetsutdanning, og en yrkesrettet utdanning anses ofte ikke som bra nok. I tillegg til at barna i utgangspunktet har dårligere språkferdigheter som innvandrere i Europa, medfører presset fra foreldrene at mange unge mister motivasjonen til å ta en høyere utdannelse i det hele tatt. De vet at foreldrene vil bli skuffet uansett og slutter i stedet på skolen. – Mange av de unge får dermed ikke jobber som krever høyere utdanning. De kan selvsagt få en jobb hvis de tar hva som helst, men de ønsker ofte ikke det fordi de mener at å for eksempel vaske er under deres nivå. Mange begynner med kriminalitet fordi de må ha noe å fokusere på, sier Sarah og Fatumoh.
Økt diskriminering
i Nederland
Særlig unge gutter faller utenfor fordi de opplever mindre kontroll fra foreldrene enn det jenter gjør, mener Fatumoh og Sarah. De to unge kvinnene har begge tatt høy utdanning – Sarah studerer markedsføring og Fatumoh er bedriftsøkonom. Etter studiene fikk Fatumoh praksisplass i et av de fire største regnskapsfirmaene i verden. Etter 11. september og drapet på van Gogh, opplevde Farah selv endringene i det nederlandske klimaet så sterkt i jobbsammenheng at hun valgte å slutte. Da hun ble ansatt før 11.september fikk hun ingen kommentarer om at hun brukte hijab, og bedriften hadde mange ansatte med hijab. Men det siste året hun jobbet der ble det svært vanskelig. Som regnskapsfører oppsøkte hun ofte andre bedrifter, hvilket ble mer og mer vanskelig fordi hun opplevde mange uhøflige kommentarer og spørsmål. Hun snakket med sine overordnede, men de kunne ikke gjøre stort fordi ”the klient is the king”. Nå har hun i stedet startet et finansadministrasjonsselskap sammen med moren, i tillegg til å være leder for Hirda.
Bevegelse i diasporaen
Sarah og Fatumoh mener situasjonen er annerledes i England. – Jenter kan gå med hijab overalt fordi det er store innvandrergrupper fra andre land der.
Det høyeste antallet somaliske innvandrere befinner seg i England. De fleste bor i London, Birmingham og Leicester. De fleste migrantene som flyttet direkte fra Somalia, bosatte seg i London. Siden 1998 har det vært stor bevegelse av somaliere fra Nederland til England. – Hele Birminghamlaget du ser spille nå, har nederlandsk statsborgerskap, forteller Duran under semifinalen. Fordi boligmarkedet ble stadig strammere i London, har somaliske migranter fra andre europeiske land, flest fra Nederland, bosatt seg hovedsakelig i Birmingham og Leicester. 10 000 somaliere i Nederland har til nå valgt å flytte til England så snart de har fått nederlandsk statsborgerskap, og dermed følger Schengens migrasjonslovgivning. Antallet var så høyt at blant annet utlendingsministeren i Nederland satt seg fore å undersøke årsakene. Det engelske samfunnet blir sett på som mer åpent, særlig i forhold til muligheter på arbeidsmarkedet. Det er enklere å etablere bedrifter i England fordi skattereglene egner seg bedre for entreprenører. – Det er en vanskelig prosess å starte bedrift i Nederland. Det er mange somaliere som ikke ønsker å være industriarbeidere eller å gå på sosialen. De vil heller starte egne bedrifter, sier Yusuf Yusuf fra Hirda i Nederland. Det engelske språket er også et trekkplaster, samt det faktum at det er enklere å ta i bruk tidligere høyere utdanning fra Somalia i England. I England kan utdannelsen konverteres og bygges på, mens man i Nederland er nødt til å begynne utdanningen på nytt.
Sarah og Fatumoh mener også at de større etniske gruppene i England gjør at nyankomne somaliere får jobb gjennom andre innvandrere, og ikke behøver å være avhengige av majoritetsbefolkningen for å få jobb.
Duran forteller at de nederlandske somalierne som dro til Leicester raskt fant jobber og ble velstående. Samtidig transformerte de et tidligere kriminelt belastet område. – Etter at de flyttet inn ble området fritt for kriminalitet. Borgermesteren fremhevet bidraget de hadde gjort for byen. De som dro til Leicester fra Nederland ville gjøre noe, de ville skape noe. Tidligere var det svært lite arbeid å få i Leicester. Nå er det mange butikker og restauranter der, sier Duran.
Integrering
tosidig prosess
Deltakere Adrirahman Bihi på 13 og Ali Shire på 23 fra London, mener også at det er mindre diskriminering av somaliere i England, særlig i London. – Det har vært innvandring i så mange tiår i England. I London ser man mange afrikanere og folk fra Jamaica, folk er vant til det. Bihi er enig: – Diskriminering er sjeldent, det eneste måtte være situasjoner der man gjør noe galt, da er det noen som utnytter situasjonen.
Duran mener imidlertid at det fortsatt er et stykke igjen. Selv om diskriminering på gata ikke er så vanlig i England, mener han at den institusjonelle diskrimineringen er omfattende.– I noen områder er det 20 prosent somaliske innbyggere, men det er sjeldent man ser somaliere representert i noen institusjoner som for eksempel utdanning- eller boliginstitusjoner. Somaliere har kommet til Europa for å bli. De trenger å integrere seg på en god måte. Men det er en toveis prosess; vertssamfunnene må også gjøre sin del. Jeg tror at det somaliske ”community” ønsker å være en del av Europa. Men det europeiske samfunnet er ikke tilpasset nykommere, man tror at en størrelse passer for alle. Man må ha større representasjon i arbeidslivet av nykommere som ønsker å bli del av samfunnet. Unge somaliere må på sin side jobbe for å bli en del av landet. Mange ser på Europa som et transittopphold. De venter på at borgerkrigen er over, og tenker at de da vil dra tilbake. Derfor arbeider de ikke for å bli europeiske borgere eller forsøker å slå rot. Ungdommen er ofte forvirret fordi de står mellom to kulturer. Dette kommer til å endre seg ettersom tiden går. Det vi ønsker med Eurosom er å bidra til at somalisk ungdom blir aktive europeiske borgere samtidig som de er stolte av sitt somaliske opphav, avslutter Duran.
