- Sharam Alghasi - 19.10.2006
- Marco Mota Da Veiga - 06.09.2006
- Olta William Anoumou - 25.08.2006
Olta William Anoumou er aktuell med boka “Vesle Svarte Sambo er nå voksen og bor i Norge – en bok om integrering”. Anoumou er født i Benin, men har høyere utdanning fra Frankrike, Spania og Norge. Han bor nå i Bergen der han jobber som miljøterapeut i barneverntjenesten.
”Vesle Svarte Sambo er nå voksen og bor i Norge” – det er en provoserende tittel. Hvorfor har du valgt akkurat denne tittelen?
Jeg ville ha en tittel som skaper nysgjerrighet. Tittelen dukket opp etter en diskusjon med en kompis fra Afrika. Han foreslo at jeg skulle ta en titt på barneboka ”Fortellingen Om Vesle Svarte Sambo” – en bok som er en slags karikatur av svarte. Hovedpersonen heter Sambo, og er en spennende og eksotisk gutt som bor i ”Langtvekkistan” – et uttrykk hentet fra boken som betyr det fjerne. Jeg innså at denne gutten nå er voksen og en del av samfunnet vi lever i. Det er en aktør vi må ta hensyn til.
Hva håper du å oppnå med denne boka?
Jeg håper det kan være et bidrag til en annerledes måte å se ting på. Det er et forsøk på å forklare integrering fra en annen vinkel.
Hvordan kan man styrke integreringen av innvandrere i Norge?
Det viktigste er å oppnå en god kommunikasjon. Respekt, dialog og toleranse må ligge i grunn. Det dreier seg om her og nå, og vi må bygge et samfunn der majoriteten og minoriteter kan leve side om side. Dette betyr at både majoriteten og minoriteter omgås, og henter kunnskap fra hverandre. Kampen på integreringsfronten er en tålmodighetskamp, utkjempet på ulike slagmarker og beseiret i tur og orden. Hver seier bryter ned grenser og flytter hindringer. Integrering tilhører hele folket, og gir det evnen til å samle seg omkring de samme målsetninger og idealer.
Hvordan ser Norge ut om 50 år?
Norge har investert betydelige krefter og energi på integreringstiltak. Dette kan vi se i nye lover og regelverk, og med omorganiseringen av innvandringsforvaltningen. Jeg håper at alle regler og lover om integrering, i tillegg til kyndigheten til dyktige folk med spisskompetanse, vil gjøre at Norge vil bli et bedre flerkulturelt land. Jeg er positiv til fremtiden, og håper det blir en forbedring i forhold til integrering.
Tror du Norge noen gang vil oppleve ”Franske tilstander”?
Jeg tviler på det, i alle fall i så stort omfang som det var i Frankrike. Det som utløste disse problemene var jo fattigdom og håpløshet; det var opprør utført av mennesker som følte de ikke lenger var i stand til å kontrollere egen situasjon. Norge skiller seg fra Frankrike på mange områder; Norge har såpass få innvandrere, ikke lang erfaring med innvandring, og i tillegg har landet aldri vært en kolonimakt slik som Frankrike har vært. Det er helt ulike omstendigheter.
I boka di tar du opp temaer som snillisme og jantelov. Kan du si noe om dette?
Man skal ikke være snill hele tiden og hele veien. Snillisme gjør ikke noe annet enn å sy puter under armene på innvandrere. Den øker avstanden, og skaper splid mellom majoriteten og minoritetene. Det er absolutt på sin plass å tydeliggjøre det som forventes av våre nye landsmenn, og stille krav til at disse forventningene overholdes. Integreringen er et gi- og ta forhold som går begge veier.
I boka di tar du også opp temaet jantelov. Kan du si noe om dette?
Vi er alle ulike og har våre egne talenter og potensialer. Våre utgangspunkt, evner og paradigmer for refleksjoner varierer sterkt. For noen har utdannelse og formell kunnskap egenverdi, men for andre er det et nødvendig onde. Slike forskjeller kan neppe fanges opp i et ensartet system for alle.
Hvilke utfordringer har du selv møtt som afrikaner i Norge?
Det er mange om beinet om å få de gode jobbene i Norge, og det er mange gode kandidater. Mange av disse er norske, andre ikke. I noen tilfeller stiller de likt med hensyn til ikke å bli tatt i betraktning fordi de ikke har den rette erfaringen, fordi de ikke gikk på den riktige skolen, eller fordi man ikke liker deres utseende. Å tilpasse seg et nytt samfunn er en vanskelig oppgave, nærmest en kunst. Det krever kontinuerlig jobbing.
Hva slags erfaringer kan du bidra med i integreringsdebatten?
Jeg er selv innvandrer. Den personlige erfaringen kom frem i boken via hovedpersonen Djopo. Det dreier seg om fire forskjellige skoler nemlig: Livets skole. Dagliglivets skole, moderne skole og livets stige. Selv om de forskjellige skolene var tilsynelatende svært ulike, hadde de likevel noe til felles. De er harde.
Men også dette har sin fordel og lærdom, og forbereder oss til møtet med verden. Utdanningen stiller krav til enhver å ikke være passiv eller inaktiv. Den passive vil til slutt gjøre seg selv til en som ikke tar ansvar for sin egen situasjon. Vi må jobbe kontinuerlig for å oppdra hverandre og være tilpasningsdyktige.
