- Bare litt, men ikke helt? - 19.10.2006
- Fra familiebesøk til ekteskap - 05.10.2006
- Når vokterne blir drapsmenn… - 21.09.2006
Flere næringskjeder, private og offentlige bedrifter taper store penger på å være negative til etniske minoriteter i Norge. Arroganse og intoleranse har sin pris.
En annen taper er bankene som har høye gebyrer for transaksjon av penger til utlandet. Enkelte ganger så mye som 250 kroner for en enkel overføring, og det tar flere dager før pengene er overført. Western Union er et internasjonalt selskap som nylig etablerte seg i Norge og innvandrere bruker blant annet dette selskapet for overføring av penger til slekt i hjemlandet. Pengene overføres på minuttet, og kan hentes fra det lokale Western Union selskapet i det landet. Banker har uten tvil tapt penger fordi de ikke har sett muligheten blant et segment av markedet.
Det er klart at også negative holdninger ligger bak denne ignoransen. Argumenter om at markedsføring rettet mot etniske minoriteter kan føre til tap av norske kunder er helt på jordet. Nordmenn i de store byene i Norge er vant med innvandrere som en del av hverdagen. Det er mulig de mest ekstreme rasister vil reagere på slik reklame, men denne gruppen er svært liten. Et annet arrogant spørsmål vi ofte hører er hvorfor de skal lage egne produkter, tjenester og reklamekampanjer rettet mot èn spesifikk gruppe. Nei, man trenger ikke det. Men det er mulig å lage inkluderende reklame, tjenester og produkter. Et eksempel er Gilde som lager såkalt halal-produkter.
Vi har hørt mye om innvandrergjenger som kjører BMV. Dette er ikke nødvendigvis myte, BMV har sosial status og enkelte innvandrergrupper er opptatt av status og ære. Mobiltelefon, gull, bil, og dyre elektriske produkter er statusvarer. Både offentlig og privat sektor tar kraftig feil om de antar at innvandrergrupper er lavinntektsgrupper og dermed ikke har råd til dyre varer. Innvandrere gjør forskjellige prioriteringer enn nordmenn, og status er en av disse.
Også innenfor det offentlige hender det at kommuneøkonomi blir reddet av innvandrere. Kommuner som mottar asylsøkere for bosetting i kommunen får integreringstilsudd fra staten som er på ca en halv million kroner per person over en periode på fem år. Dersom denne asylsøkeren kommer raskt i arbeid, tjener kommunen på det også siden kommunen ikke har betalt for skolegang eller utdanning for asylsøkeren. Sund kommune bestemte seg for å ta imot 10 flyktninger for 2006 for å redde asylmottaket i kommunen. Hadde kommunen sagt nei til å ta imot nye flyktninger ville pengene fra staten blitt redusert med nærmere 3 millioner kroner. Øvre Eiker er en annen kommune som har ønsket å ta imot flere flyktninger enn opprinnelig bestemt. Alle utgifter dekkes av det statlige integreringstilskuddet, sa rådmann Jostein Barstad og fikk politikerne med på å øke antallet som skulle mottas fra 10-12 flyktninger i året til 25 i året fram til 2009.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at andelen personer med minoritetsbakgrunn som er selvstendig næringsdrivende er 5,6 prosent, mens det tilsvarende tallet for hele Norge er fire prosent. Innenfor flere felter som for eksempel serveringstjenester, renholdstjenester, budbil- og transporttjenester tilbyr personer med innvandrerbakgrunn tjenester til svært konkurransedyktige priser. Om man er negativ til innvandrere vil man tape her også. Uten tvil. Det er på tide at vi får en skikkelig debatt om næringslivet og dets holdning til innvandrere.
