- Å pynte med skalpellen - 02.11.2006
- Årets innvandrer – barnas ildsjel - 19.10.2006
- Multiminoriteten: norsk samekvinne - 05.10.2006
Utrop møter Madani en solrik morgen på en kafé på tøyen. Han er lett å få øye på i det han stiger ut av bilen sin: han har langt skjegg, og tradisjonell pakistansk klesdrakt.
Madani flyttet til Norge fra Pakistan da han var 12 år. Nå er han 33, og har vanskelig for å svare om han føler seg mest norsk eller mest pakistansk.
– Jeg føler meg norsk- pakistansk, sier han og smiler.
Det er ca to år siden Madani jobbet frivillig som imam i fengselet. Det var en muslimsk ansatt som tok kontakt med imamen fordi de trengte en som kunne lede fredagsbønnen. Madani hadde lyst til å være en sjelesørger for de muslimske innsatte, en som kunne få de til å komme bort fra kriminalitet, og bli nyttige for samfunnet.
– Jeg er redd for at 2.generasjons innvandrere i norske fengsler kan bli veiledet på feil måte. At sterke krefter kan få de til å tro at de kommer til paradis om de sprenger bygninger. Dette vil i så fall bli et stort problem for samfunnet. Har de riktig folk å snakke med, kan de bli gode samfunnsborgere når de kommer ut.
I fengselet ble det mest tid til fellesbønn, og få tilfeller der han kunne snakke med den enkelte. Fordi alt var på frivillig basis, var det vanskelig å få fengselets rutiner til å passe med Madanis hverdag. Behovet for en fengselsimam på heltid er noe regjeringen ikke ser behovet for: de er såpass fornøyd med det frivillige arbeidet som blir gjort.
– Det frivillige arbeidet er strengt begrenset. Jeg skjønner ikke at justisdepartementet ikke forstår nytten av en imam som kan påvirke innsatte til å gå bort fra kriminalitet.
Egentlig er Madani utdannet bilmekaniker, men yrkesvalget forandret seg etter at moskéskolen han gikk på fikk besøk av en delegat fra et universitet i Saudi-Arabia. Madanis lærer ville at han skulle treffe delegaten, og etter et møte en sen kveld, bestemte Madani seg for å søke på studier på universitetet.
Nesten ett år senere, da Madani trodde han ikke hadde kommet inn, fikk han beskjed om at han var tatt opp som student. Han skulle studere religionen islam og islamsk lov.
– Mange forbinder islamsk lov med halshogging og straff, noe som bare er en liten del av islamsk lov. Det handler mye om hvordan man skal oppføre seg i et samfunn som ikke er muslimsk, og om hvordan man skal være en god muslim og en god samfunnsborger.
Det var aldri tvil om hvor Madani skulle bosette seg etter sin fireårige universitetsgrad.
– Hele familien min bor jo i Norge. Dessuten ville jeg jobbe med muslimsk ungdom, i og med at jeg er en av de første som både hadde kunnskap om islam og kunne det norske språket. Det er viktig å fortelle 2.generasjons muslimske innvandrerungdom hva islam sier, uansett opprinnelse.
Madani holder kurs for muslimsk ungdom hver søndag, og leder koranskole hver dag etter skoletid. All undervisning foregår på norsk.
– Etnisk norske barn er flinkere til å fortelle om islam fordi de kan de riktige ordene og uttrykkene på norsk. Det er viktig at også muslimske barn kan de riktige begrepene på norsk slik at de kan forklare sin religion for klassen.
Madani snakker flytende norsk, noe han har opplevd at folk har blitt overrasket over.
– I Norge blir ordet integrering brukt i stedet for segregering. Vil man passe inn i Norge, må man gi opp sin egen identitet. Jeg vil si at jeg er godt integrert i det norske samfunnet, selv om jeg ikke ser norsk ut. Jeg engasjerer meg i samfunnet, noe jeg synes er mye viktigere enn at jeg drar på pub og drikker.
Vi har beveget oss fra kafeen og begynner å gå mot fengselet slik at fotografen kan få tatt bilder.
– Man snakker om det flerkulturelle Norge, men holder på sine egne verdier og forventer at alle andre skal få norske verdier. Tenk om alle innvandrere i Norge hadde gått fra egne verdier og tradisjoner. Kunne man da sagt at Norge var flerkulturelt? Det handler om å gi og ta, man må prøve å passe sammen på en fin måte.
Å engasjere seg i samfunnet, er viktig for Madani.
– Det er tåpelig å ikke engasjere seg i samfunnet, og det finnes ingen unnskyldning for å ikke gjøre det. Man må bruke sin stemmerett.
Madani er opptatt av at det skal være muligheter for å finne gode løsninger.
– Jeg vet at myndighetene strever med en god del problemer, men de legger dessverre frem bare ensidige løsninger. Det burde være mer samarbeid. Når det var snakk om tvangsekteskap, var befolkningsgruppen det gjelder veldig lite representert. Islamsk Råd Norge burde vært med i bildet.
Intervjuet går mot slutten, men det er en siste ting som må tas opp: i juli ble to homofile gutter, ved ulike anledninger, banket opp av innvandrere. Stortingsrepresentant Andrè Okatay Dahl (H) gikk ut i VG og sa at muslimske miljøer stilltiende aksepterer vold mot homofile. Han etterlyste en debatt om muslimske ledere og innvandrerorganisasjoners unnfallenhet om å ta opp dette temaet. Madani har ikke hørt om saken, men reagerer spontant.
– Denne saken har ingen ting med religion å gjøre. Dette er enkeltpersoners handling som jeg fordømmer på det sterkeste. Jeg fordømmer samtidig at man trekker inn religion i dette. De som har gjort dette er kriminelle, og ikke et slags religiøst politi som har handlet på vegne av alle muslimer i Norge. Det blir det samme som å forvente at norske prester skal gå ut i media og fordømme hver eneste kriminelle handling som blir begått av en nordmann.
Utrop har tidligere skrevet om homofili og Islam. Kaltham Lie, selv homofil og tidligere muslim, kom med en sterk oppfordring om at muslimske ledere må ta opp temaet.
– Jeg kan kun si hva islam sier om homofili, og det er at det er forbudt, sier Madani. – Man har lov til ha slike følelser, men ikke å handle. Det blir det samme med kriminalitet; så lenge man kun bare har følelser eller tanker om å begå noe kriminelt, kan man ikke straffes. Slike problemer kan ikke løses gjennom media, men må tas det opp med de lærde.
