- Prikk på rullebladet hva er det? - 25.08.2006
- Barnets rett til å bli hørt - 31.07.2006
- Hva er konfliktrådet? - 28.06.2006
Mange har hørt at om man begår en kriminell handling, som oppdages, får man ”prikk på rullebladet”. Man har også hørt at dette kan skape problemer for deg senere i livet, f.eks. hvis du vil bli jurist eller reise til USA. Derimot er det uklart for mange hva dette rullebladet er, og hva menes egentlig med en prikk? Mer riktig er det nok å si at forskjellige opplysninger blir registrert om deg i forskjellige registre.
Det finnes mer
enn ett rulleblad
Politiet fører flere forskjellige registre, og opplysningene i dem kan brukes til forskjellige formål. I tillegg til dem som nevnes under, føres det en mengde andre registre, f.eks. våpenregisteret.
For hele landet føres det av KRIPOS noe som heter Det Sentrale Straffe- og Politiopplysningsregister (SSP) som er samlenavn på to forskjellige registre.
Strafferegisteret
Det ene heter Strafferegister og der står det meste du blir dømt for ved en domstol eller når du vedtar forelegg. Bot for mindre alvorlige ting, samt forenklete forelegg tas ikke med der. Disse opplysningene står der for alltid.
Politiopplysningsregisteret
Det andre registeret heter Politiopplysningsregisteret. Der registreres bl.a. opplysninger om pågripelse, varetekt, signalement, om personen er registrert med foto, fingeravtrykk eller DNA-profil og om personen eventuelt er etterlyst. Disse opplysningene slettes etter hvert som de ikke er aktuelle og alt som er eldre enn 15 år gammelt.
Bøteregisteret
I tillegg føres det for hele landet et bøteregister (BOT). Her registreres alle bøter men ikke forenklede forelegg.
En rekke myndigheter kan få tilgang til disse opplysningene. Til bruk i strafferettspleien kan politi, påtalemyndighet og domstolene få dem. I tillegg kan de brukes for valg og kontroll av meddommere eller jury. Militære myndigheter kan få opplysningene i Strafferegisteret i forbindelse med utskrivning og innkalling.
Politiattesten
er rullebladet
I tillegg til dette kan politiet utstede Politiattest, også kalt vandelsattest. Det er ditt lokale politikammer som utsteder slik attest, og det kan bare gis i bestemte sammenhenger, vanligvis ved ansettelser. Det er du selv som må be om slik attest, men du får det bare hvis du kan dokumentere at det trengs, f.eks. ved et konkret jobbtilbud. Vanlige situasjoner vil være ved ansettelser innen helsevesenet, der man kommer i kontakt med barn, i forsvaret, politiet, dommer, advokat eller andre betrodde stillinger, men det kan også gis til andre formål som ved visumsøknad.
I en politiattest skal vanligvis bare ting du er dømt for tas med, med unntak av mindre forelegg og bøter. Men også mer alvorlige saker ”forsvinner” med tiden fra slik attest. Jo mer alvorlig, jo lengre tid før det forsvinner. Bøter forsvinner etter 2 år. Fengsel under 6 måneder forsvinner 5 år etter soning er avsluttet. Fengsel på over 6 måneder forsvinner etter 10 år. Dersom det er av betydning for formålet med attesten kan politiet få politidirektoratets tillatelse til å ta med eldre forhold eller ting som vanligvis ikke kommer med. Dette kalles uttømmende eller utviddet attest. Eksempelvis vil det gjerne komme frem om en som søker jobb i barnehage er under etterforskning for seksuell omgang med barn.
Hva hvis du har fått en merknad?
At man har ”prikk på rullebladet”, altså at noe er registrert på politiattesten, betyr ikke automatisk at du blir nektet ansettelse, visum, advokatbevilling o.s.v. I de fleste tilfeller foretas det en helhetsvurdering av den enkelte situasjon. Jo mindre alvorlig og jo lengre siden det skjedde, dess mindre grunn er det til å legge vekt på et forhold. Men det er klart; kreves det plettfri eller hedelig vandel, skal det jo helst ikke stå noe på attesten din.
Du kan be om, men ikke alltid ha krav på, å få vite hva som står om deg i disse registrene. Dette gjør du hos ditt lokale politikammer.
